periodesystemet

Grunnstoffene er ordnet etter atomnummer, fra lavt til høyt. Systemet har syv vannrette rader, det vil si bortover. Radene kalles for perioder.

Grunnstoffer som ligger over hverandre i tabellen, ligner ofte på hverandre. De kalles for grupper. Alle grunnstoffene i en gruppe ligger i en loddrett kolonne, det vil si nedover. Det er 18 grupper i periodesystemet.

Grunnstoffene i samme gruppe har ofte mange av de samme kjemiske egenskapene. Det er fordi atomene til disse grunnstoffene har samme antall elektroner i det ytterste skallet.

Flere av gruppene har egne navn. De som er mest kjent er gruppe 1, 2, 17 og 18.

Gruppe 1, helt til venstre i periodesystemet, kalles alkaliemetaller. Natrium er et eksempel på et alkaliemetall. Natrium finnes i vanlig salt som brukes i mat.

Grunnstoffene i gruppe 2 kalles jordalkaliemetaller. Kalsium er et eksempel på et jordalkaliemetall. Kalsium er det mye av i melk, og kalsium er viktig for å ha et sterkt skjelett.

Grunnstoffene i gruppe 17 kalles for halogener. Grunnstoffene i denne gruppen er gasser. Fluor er et eksempel på et halogen. Det er ofte litt fluor-ioner i tannkrem, fordi dette beskytter mot hull i tennene.

Grunnstoffene i gruppe 18 kalles edelgasser. Helium er en edelgass. Heliumgass er lettere enn luft og kan brukes til å få ballonger som svever.

Det var flere kjemikere som oppdaget at grunnstoffer kunne ordnes i et slikt system. Den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev er den som er mest kjent for å ha laget et periodesystem. Det gjorde han i 1869. Da han kom på ideen, var bare 65 av grunnstoffene oppdaget. Noen plasser i periodesystemet var tomme.

Mendelejev skjønte at det var tomme plasser fordi det eksisterte grunnstoffer som ikke var funnet ennå.

Etter at periodesystemet ble publisert for første gang, har det blitt funnet mange flere grunnstoffer. Nå er det 118 kjente grunnstoffer, men mange forskere prøver å finne enda flere.

• kjemi
• grunnstoff
• atom
• hydrogen
• oksygen