Tegning av to nisser med skjegg og toppluer. Den ene holder en karde i hånden.
Fjøsnisser er vanlig i norsk folketro. Her har kunstner Christian Krohg tegnet «To nisser, den ene med karde». Av /Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

folketro

Foto av en mann med stort grått skjegg, kappe og spiss hatt holder opp en lang stav med en lysende kule i toppen. Han står i en steintrapp.
I folketro er det mange historier om personer som kan gjøre magiske ting. Fortellinger om hekser og trollmenn finnes i mange land. Her er skuespiller Ian McKellen i rollen som trollmannen Gandalf i filmen Ringens brorskap i Ringenes Herre-serien.
Foto fra film
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Folketro er tro på noe som er magisk eller overnaturlig, men som ikke er del av en organisert religion. Eksempler på ting man finner i folketro er spådom, magi og urtemedisin. Troll, huldra og nisser er fantasivesener fra folketro.

Norsk folketro har en lang historie. Tidligere fulgte mange kristendommen, samtidig som de trodde på folketro. Etter hvert som samfunnet har blitt mindre religiøst, er folketro også blitt mindre vanlig. Men noen ideer er fortsatt utbredt. Folketro er også en viktig del av populærkulturen.

Folketro i eventyr, bøker og film

Mange historier har innhold som kommer fra folketro, for eksempel Ringenes herre, Harry Potter og Game of Thrones. Folketro er særlig vanlig i sjangeren fantasy. Eventyr fra Norge inneholder mye folketro, og det er også henta inn i norske filmer som Trolljegeren og Troll.

Eksempler

Det finnes folketro i alle samfunn. Mye folketro handler om menneskenes daglige liv. Folk brukte folketro for å forstå og prøve å kontrollere blant annet jordbruk, ulykker, sykdom og død. Folketro var også en form for underholdning. Man laget for eksempel mange fortellinger for barn med vesener fra folketroen.

Veldig mye av det folk i Norge tenker på som folketro, kommer fra Norge i gamle dager. Det var vanlig at folk her trodde på for eksempel:

Man trodde at noen av disse fantasivesnene var gode, andre var onde. Mange prøvde å gjøre dem glade. De satte for eksempel ut ei skål med grøt til fjøsnissen i jula. Da trodde de at nissen ikke ville gjøre dyra i fjøset sjuke. Før man helte ut vann på tunet på en gård, sa man høyt at man skulle gjøre det. Da kunne de underjordiske flytte seg så de ikke ble våte.

Hell og uhell

I folketro kan flere ting bety lykke eller ulykke, og gi hell eller uhell. Dette kalles også overtro. For eksempel trodde mange at:

  • å henge opp en hestesko betyr lykke og gir hell. Den må henge riktig vei, med buen nederst.
  • å finne en firkløver gir hell og lykke.
  • å gå under en oppstilt stige gir uhell og ulykke.
  • å se en svart katt krysse veien gir uhell.

Vær

Tidligere hadde man ikke vitenskapelige forklaringer på mye av det som skjedde i naturen. Folketroen ga en forklaring på mange ting, for eksempel været. Noen eksempler på folketro om været:

  • Er det mye rognebær på høsten, blir det mye snø om vinteren.
  • Hvis det henger gress-strå i munnen på kua, blir det regn.
  • Hvis kua slikker båsen sin blir det fint vær.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Margrethe Løøv
Førsteamanuensis i religionsvitenskap, NLA Høgskolen