Beskrivelse
Fjærene på kroppen er hvite med brune flekker. Om vinteren med mye snø og sol, kan de bli helt hvite. Det varierer mye med alderen og klima hvor hvite og flekkete uglene er. Hunnene har ofte flere brune flekker enn hannene.
Øynene er gule. Føttene er dekket av fjær og har lange klør.
Snøugla er 53-70 cm og veier 1500-2700 gram. Avstanden mellom vingetuppene når vingene er utstrakt, er fra 135 til 183 cm. Dette kalles vingespennet. Hunnen er større enn hannen.
Levevis
Snøugla finnes spredt i landene rett sør for Nordpolen, blant annet nord i Canada og Russland. Den trives best i områder uten trær. Snøugla kan fly langt for å finne de beste områdene for hekking. Samme ugle kan for eksempel hekke ett år nordøst i Russland og det neste året i Finnmark.
Snøugla jakter på byttedyr både om dagen og om natten. Den spiser mest mus og lemen. Om vinteren spiser snøugla andre fugler som gråmåke, ender og ryper. Snøugla har godt syn og god hørsel. Den kan oppdage byttedyr langt borte eller under snøen.
Formering
Snøugla lager reir rett på bakken. Begge foreldrene graver en grop som er 5-9 cm dyp. Helst på en liten topp der snøen har forsvunnet tidlig. Hunnen legger vanligvis 5–8 egg som ruges i 33 dager.
Ungene beveger seg ut av reiret når de er to til tre uker gamle. Ungene flyr bort fra reiret når de er omtrent syv uker gamle.
I Norge hekker snøugla bare i år med mange lemen. Det gjør at bestanden kan gå ned hvis det er mange år på rad uten hekking.
Truet art
Snøugle har vært fredet i Norge siden 1964. Den er i dag regnet som en sterkt truet i art i Norge. Det betyr at den er i fare for å bli utryddet.
I områder med store bestander av jaktfalk og kongeørn, blir bestanden av snøugler mindre. Falk og ørn jakter både på voksne fugler og unger i reir.
Klimaendringer som fører til endring i temperatur og snømengde, kan påvirke hvor mange mus og lemen det er hvert år. Siden snøugla bare legger egg og får unger de årene det er mange byttedyr, så er den veldig sårbar for disse endringene.
