ulike bilder satt sammen til ett bilde.

I hjortedyrfamilien finnes elg, hjort, rådyr, dåhjort og rein i Norge. (Fra venstre øverst.) Disse dyrene tilhører samme familie, men er ulike arter og lett å se forskjell på.

Foto av hjortedyr
Av /Sammenstilling.

Arter er grupper av organismer, for eksempel dyr eller planter, som er i slekt og som ofte ligner på hverandre.

Det er lettere å vite hva som er samme art for organismer med tydelig adskilte individer, som pattedyr, enn for eksempel bakterier og sopp. Organismer som tilhører samme art kan formere seg med hverandre.

Individer innen samme art kan av og til se veldig ulike ut. Mange arter kan være forskjellige som unge og voksne, et eksempel på dette er rumpetroll som blir til voksne frosker.

Ingen vet nøyaktig hvor mange arter som finnes på Jorden. Forskere anslår antall fra noen millioner til milliarder, avhengig om man regner med bakterier. Mange arter er ennå ikke oppdaget og de fleste arter som noen gang har levd er utdødde.

Arter er del av et større system

to hvite sopper på skogbunn
Bildet viser to sopper som ser helt like ut, men det er to ulike arter. Bildet til venstre viser en snøballsjampinjong, som er en spiselig sopp. Bildet til høyre viser en hvit fluesopp, som er en giftig sopp.
Foto
Av /Sammenstilling.

Læren om arter er en del av den vitenskapelige grenen biologi. I biologien er arter en del av et system der små grupper samles inni større grupper. Dette kalles et hierarki. Det minste nivået er arter og det største er riker.

Systemet ser omtrent slik ut. Eksempelet i parentes er for arten ekorn.

  • først samles lignende arter i slekter (ekornslekta)

  • lignende slekter samles i familier (ekornfamilien)

  • lignende familier samles i ordener (gnagere)

  • lignende ordener samles i klasser (pattedyr)

  • lignende klasser samles i rekker (ryggstrengdyr)

  • til slutt samles lignende rekker i riker (dyreriket)

Systemet gjør at forskere og andre har et felles språk for å snakke om planter, dyr og det biologiske mangfoldet. Biologer snakker for eksempel om:

  • nye arter som oppdages

  • hvilke arter som er truet av utrydning

  • hvilke arter som er funnet på et bestemt område

  • hvilke arter som er i nær slekt med hverandre

Historie

Systemet som brukes for å sortere arter i grupper ble laget på 1700-tallet. Det ble funnet opp av den svenske legen og botanikeren Carl von Linné. Han ga også artene latinske navn som kan brukes på alle språk. Det latinske navnet gjør at man ikke er i tvil om at man snakker om samme art. Blomsten som heter Tussilago farfara på latin kan for eksempel hete både hestehov og leirfivel på norsk, og coltsfoot eller tashplant på engelsk.

Den britiske forskeren Charles Darwin ga ut boken Artenes opprinnelse i 1859. Her beskrev han hvordan arter blir til og hvordan de utvikler seg. Når omgivelsene til arter endrer seg, vil artene prøve å tilpasse seg. Over tid oppstår det nye arter. Dette kalles evolusjon.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Eli Knispel Rueness
Dr. scient., Universitetet i Oslo