Snø er hvite eller nesten gjennomsiktige krystaller av is som faller mot overflaten på Jorda.
Det meste av nedbøren i Norge lages som snø i skyene. Når nedbøren faller som regn, er det fordi snøfnuggene har smeltet før de når bakken. En mellomting mellom snø og regn kalles sludd.
Snøkrystaller kan ha uendelig mange former. Alle snøkrystaller har til felles at de er har seks kanter.
Et snøfnugg kan bestå av en eller flere snøkrystaller. Store snøfnugg kan bli 5–10 centimeter på tvers.
Snøskred er når store mengder snø plutselig flytter seg nedover en fjellside eller en skråning. De fleste snøskred oppstår på grunn av naturlige forhold. Noen ganger kan snøskred bli utløst av skiløpere eller annen trafikk.
Snø som nylig har falt og lagt seg på bakken, kalles nysnø.
I gammel snø har mange av de små piggene og skarpe kantene på snøkrystallene forsvunnet. Snøkrystallene er blitt rundere, og de tar mindre plass. Dette gjør at snøen synker sammen.
Overflaten på snøen er i kontakt med luft og stråling fra Sola. Det kan gjøre at overflaten kan bli grov og hard å ta på, som is. Slik skorpe oppå snøen kalles skare.
Hvor mange dager i året et sted har snø på bakken, kommer an på høyden over havet. Hvor langt stedet er fra kysten, spiller også en rolle. Hvor mye snø det er, kommer også an på temperaturen.
