Foto av hubro med byttedyr
Hubro som har fanget en mår.
Foto av hubro med byttedyr
Lisens: CC BY SA 3.0

Hubro er en stor rovfugl. Det er den største uglearten i Norge.

Hubroen finnes over store deler av Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Hubroen finnes over hele Norge, men kun få steder i Troms og Finnmark.

Beskrivelse

Foto av hubro
Det kan være svært vanskelig å få øye på en hubro som sitter og hviler i et tre.
Foto av hubro
Lisens: CC BY SA 4.0

Hubro er den største og tyngste av uglene. På undersiden er den gulbrun med mørke striper, oversiden er mørk rødbrun. På hodet har den lange fjær over ørene. Den har oransje øyne og føttene har lange klør.

Hubroen er 60–75 centimeter. Avstanden mellom vingetuppene når vingene er utstrakt, er mellom 155 og 185 centimeter. Dette kalles vingespennet. Hubroen veier 2,7–4 kilo. Hos alle ugler er hunnen større enn hannen.

Levevis

brun- og gråspraglete fugl med oransje øyne

Hubro har oransje øyne, noe som gjør det lettere å skille den fra andre typer ugle.

Av /KF-arkiv ※.

Hubroen er aktiv bare om natten. Om dagen sitter den gjemt, for eksempel på en berghylle eller i et tettvokst tre. Hubroen er en standfugl og holder seg for det meste i samme område hele livet.

Hubro er en rovfugl som fanger og spiser mus, rotter og andre små pattedyr og fugler. Ved kysten jakter den på måker, kråkefugler og ender. Lenger inne i landet kan den jakte på orrfugl, storfugl og hare.

Hubroen kan bli gammel. Den eldste som er funnet i Norge ble 19 år.

Formering

Et hubropar holder sammen så lenge begge lever. De hekker på samme sted år etter år.

Reiret til hubroen er som regel en grop i bakken på en berghylle. Hunnen legger 2–3 egg i mars–april. Eggene ruges i omtrent 35 dager.

Ungene kan fly etter åtte uker, men blir matet av foreldre en stund til. I løpet av september forlater vanligvis ungene reiret. Det voksne paret blir i området hele vinteren hvis de kan finne mat der.

Truet art

Hele den europeiske bestanden av hubro har gått dramatisk ned. Hubro er i dag regnet som en sterkt truet art i Norge. Det betyr at den står i fare for å bli utryddet.

Det er mange grunner til nedgangen i antall hubroer. Det ble drevet mye jakt på den i Norge før den ble fredet i 1971. Andre grunner kan være at det er færre byttedyr som hare, skogshøns og jordrotten vånd.

Kraftlinjer er også en stor trussel for hubro. Den sitter gjerne på toppen av stolper og ser etter byttedyr. Da kan den komme i kontakt med strømførende ledninger og skade seg.

Hubroen liker ikke å bli forstyrret når hekkingen starter. Mange hubroer kan dra fra eggene i reiret på grunn av bråkete anleggsarbeid eller hogst i nærheten.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Morten Helberg
Høgskolelektor, Høgskolen i Østfold