Romani er navnet på en folkegruppe. Et annet navn på romani er tatere. De som tilhører folkegruppa er uenige om det er greit å bruke ordet tater. Noen bruker det om seg selv, andre vil heller bli kalt romani, romanifolk eller reisende.
Romani/tatere er en av fem nasjonale minoriteter i Norge.
Tidligere har romanifolket reist rundt. I dag bor de fleste romanier fast på ett sted. Noen reiser fortsatt rundt, og driver med handel og håndverk om sommeren.
Det at romani er er en nasjonal minoritet betyr blant annet at staten skal passe på at romanifolket ikke blir diskriminert. De skal få støtte til sin kultur og sitt eget språk.
Man tror det er mellom 4000 og 10 000 som regner seg som romani i Norge i dag.
Mange romanier er med i ulike organisasjoner som jobber for deres kultur og interesser.
I dag er norsk hovedspråket for romani i Norge. Noen snakker fortsatt språket romani.
Språket romani ligner en del på språket til en annen folkegruppe som heter rom. Forskere tror at begge språkene og folkegruppene kommer fra India. Romanifolket kom til Norge lenge før romene. Derfor er det ganske store forskjeller på romani og rom i Norge.
Romanifolket har en rik tradisjon for musikk og sang. Mange kjente spillemenn har vært romani.
Da de første romaniene kom til Norge på 1500-tallet, ble de forfulgt av myndighetene. Det ble laget egne lover, hvor det sto at romani ikke fikk lov til å være eller bo i Norge. Familiene skulle sendes ut av landet, og lederne for reisefølgene kunne få dødsstraff.
Myndighetene var redde for mennesker som reiste rundt uten å ha et fast sted å bo, fordi de var vanskelige å kontrollere. De var også redde for at romanifolk kunne være spioner, eller at de drev trolldom og hekseri.
Romaniene var flinke til å gjemme seg for myndighetene. De levde blant annet av å drive med handel og ta småjobber. Mange var gode med stell av hest. De jobbet også med håndverk, for eksempel å lage kjeler, kniver og kjøkkenutstyr av metall. Tingene de hadde laget, solgte de på stedene de kom til.
Etter hvert ble det slutt på å sende familier ut av landet, og å true med dødsstraff. Men på 1800-tallet begynte en ny form for forfølgelse. Norske myndigheter prøvde å tvinge romaniene til å endre kulturen sin. Over 1000 romanibarn ble tatt fra foreldrene sine og plassert i fosterhjem eller på barnehjem. Mange voksne romanier ble sendt til arbeidsleirer hvor de ikke fikk snakke romani. Mange ble operert så de ikke kunne få barn.
Romanifolket ble behandlet urettferdig av staten helt frem til 1970-tallet. Senere fikk mange romani erstatning for det vonde de hadde opplevd. Den norske staten har sagt unnskyld for det den gjorde mot romaniene.
