Offisielt språk er det språket som myndighetene har bestemt skal brukes i et land. Det vil si at det språket blir brukt i informasjon fra myndighetene, det blir undervist i det på skolen og ofte også brukt i mediene.
Dersom et land har et offisielt språk står dette i lovene til landet. Halvparten av alle land i verden har offisielle språk.
Noen land har bare ett offisielt språk. Det er for eksempel Island, Frankrike og Tyskland.
Andre land har flere enn ett offisielt språk. Det er for eksempel Norge, Finland, Belgia, India, Sveits og Sør-Afrika. I Norge er norsk (bokmål og nynorsk) og samisk (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) offisielle språk.
Noen land har ikke offisielle språk, som for eksempel USA. De fleste som bor i USA snakker engelsk og har det som morsmål, men det har aldri blitt bestemt ved lov at det er et offisielt språk. Andre land som ikke har et offisielt språk er for eksempel Australia, Eritrea, Luxembourg og Storbritannia.
På grunn av kolonialisme er det mange land der det offisielle språket ikke er det samme som språket folk flest snakker. Da lærer barna et annet språk på skolen enn det de snakker til vanlig. Informasjon fra myndighetene vil også være på det offisielle språket.
Eksempler: I Namibia er engelsk offisielt språk, men oshiwambo er det største talespråket i landet og afrikaans er mye brukt. I Senegal er offisielt språk fransk, men det snakkes over 30 språk i landet.
