Staven er halvveis i fargen sølv og halvveis i fargen rød. På den røde siden står det N, på den sølvfargede siden står det S. Sponene av jern har festet seg på magneten i linjer som er lett buet og rette.
Bildet viser en magnet med en sørpol og en nordpol. Det har samlet seg små korn av jern på hver side av sidene på staven. Kornene viser det magnetiske feltet til magneten.

Magnetisme er en egenskap som noen materialer har, og som gjør at de kan tiltrekke eller støte fra seg andre materialer. Materialer som har denne egenskapen, kalles magneter. Man sier også at disse stoffene er magnetiske.

Det er bare noen typer materialer som kan være magnetiske. Jern er ett av dem, og noen andre metaller er også magnetiske.

Virkning

Magnetisme kommer av elektriske ladninger som er i bevegelse. Elektrisk ladning er en egenskap ved ting som gjør at det virker elektriske krefter mellom dem.

Det finnes to typer ladning: positiv og negativ. Elektroner har negativ ladning, og protoner har positiv ladning. Like ladninger frastøter hverandre, og ulike ladninger tiltrekker hverandre.

Poler

Magneter har to sider, og de kalles poler. Den ene kalles nordpol og den andre kalles sørpol.

Ulike poler tiltrekker hverandre. Nordpolen på en magnet vil tiltrekke seg sørpolen på en annen magnet. Det kalles magnetisk tiltrekning.

To like poler frastøter hverandre. Det betyr at de dytter hverandre bort. Det kalles magnetisk frastøtning. Nordpolene på to magneter frastøter hverandre.

Mellom de magnetiske polene oppstår det et magnetisk felt.

Magnetisme i hverdagen

Et kjøleskap med en tegning av en hval som holdes fast med magneter. Rundt tegningen er det magneter formet som bokstaver i forskjellige farger.

Magneter kan for eksempel brukes for å feste ting på kjøleskapet.

Foto av magneter.
Av .

Ting som er magnetiske, er ofte laget av jern, eller av noe som inneholder jern. Et eksempel er kjøleskapsmagneter, som man kan bruke for å feste papirlapper på kjøleskapsdøra, hvis kjøleskapsdøra er laget av metall.

Magneter brukes også for eksempel til å holde skapdører igjen, i leker og i store maskiner, som løftemagneter. Dessuten brukes de i en del elektroniske ting, som harddisker i datamaskiner og høyttalere.

Jordmagnetisme

Et kompass i plast med en rund skive i den ene enden. På skiven er det tall som flytter seg 20 og 20 oppover. Så det står 40, 60, 80, 100 osv. En rød pil peker opp mot høyre. Inne i skiven er det en svart bred linje hvor det står N. På selve skiven er det oså markert med N, S, W (engelsk for vest) og E (engelsk for øst).

Magnetfeltet til Jorda får nåla i et kompass til å peke mot nord. Derfor kan man bruke kompass til å finne ut hvilken vei man skal holde et kart.

Foto av kompass.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Jorda er som en kjempestor magnet. På grunn av elektriske strømmer inni Jorda er det et magnetfelt rundt hele planeten. Dette kalles for jordmagnetisme eller geomagnetisme.

De magnetiske polene på jordkloden er omtrent der Nordpolen og Sydpolen er. Men den magnetiske nordpolen er omtrent der Sydpolen ligger, og den magnetiske sørpolen er omtrent ved Nordpolen.

Det er jordmagnetismen som gjør at kompass virker. En kompassnål er en liten magnet med nordpol og sørpol. Nordpolen på kompasset trekkes mot Jordas magnetiske sørpol. Siden Jordas magnetiske sørpol ligger omtrent ved Nordpolen, peker kompassnåla alltid mot nord.

Magnetfeltet er viktig for livet på Jorda. Det beskytter mot stråling fra verdensrommet. Strålingen trekkes mot de magnetiske polene.

Nordlys

Nordlys kommer av at Sola sender ut solvind, som inneholder små partikler. Når solvinden krasjer med lufta rundt Jorda, kan lufta begynne å lyse.

På grunn av magnetfeltet blir solvinden og partiklene dratt mot de magnetiske polene. Derfor er det mest vanlig å se nordlys når man er veldig langt nord eller sør på Jorda.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jacob Linder
Professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet