To hender som holder magneter formet som hestesko i hver hånd. Halvparten av hver magnet er blå, der står det S. Halvparten av hver magnet er rød, der står det N. Magnetene er holdt slik at den blå siden på den ene magneten står mot den røde siden på den andre.
Når to magneter holdes mot hverandre, blir de ulike polene tiltrukket av hverandre. Like poler dyttes fra hverandre. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

magnet

En jernstav formet som en hestesko, eller halvsirkel. Oppå og rundt staven er det jernspon som har samlet seg i ganske rette linjer inn mot jernstaven. Halvparten av hesteskoen er rød, og der står det N på enden. Den andre halvparten er blå, og der står det S på enden.
Bildet viser en magnet formet som en hestesko. S står for sørpol og N står for nordpol. Små spon av jern samler seg på hver pol og viser magnetfeltet til magneten.
Foto av magnet.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 2.0
Et kompass i plast med en rund skive i den ene enden. På skiven er det tall som flytter seg 20 og 20 oppover. Så det står 40, 60, 80, 100 osv. En rød pil peker opp mot høyre. Inne i skiven er det en svart bred linje hvor det står N. På selve skiven er det oså markert med N, S, W (engelsk for vest) og E (engelsk for øst).

Magnetfeltet til Jorda får nåla i et kompass til å peke mot nord. Derfor kan man bruke kompass til å finne ut hvilken vei man skal holde et kart.

Foto av kompass.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

En magnet er en ting som har et magnetisk felt rundt seg. Det gjør at magneten kan virke med magnetiske krefter på andre ting. Magnetiske krefter kan trekke til seg eller skyve fra seg ting som er laget av magnetiske stoffer. De fleste metaller er magnetiske.

Magneter har to ulike sider som blir kalt poler. Den ene siden kalles nordpol og den andre siden kalles sørpol.

Ulike poler tiltrekker hverandre. Nordpolen på en magnet vil tiltrekke seg sørpolen på en annen magnet. Det kalles magnetisk tiltrekning.

To like poler frastøter hverandre. Det betyr at de dytter hverandre bort. Det kalles magnetisk frastøtning.

Magnetfelt

Et magnetisk felt er den kraften som virker på magnetiske materialer som er i nærheten av en magnet. Magnetiske krefter virker mellom ting selv om de er et stykke unna hverandre.

For eksempel er det det magnetiske feltet rundt Jorda som gjør at kompass virker. Feltet gjør at pila på kompasset peker nordover.

To typer magneter

Det finnes to forskjellige typer magneter: permanente magneter og elektromagneter. Permanente magneter er alltid magnetiske. Elektromagneter trenger elektrisk strøm for å være magnetiske.

Permanente magneter

En kran med en stor, firkantet magnet ytterst. På magneten har det festet seg mange forskjellige deler av metall.
En elektromagnet er avhengig av elektrisitet for å virke. Den kan være så sterk at den kan løfte store biter av metall.
Foto av stor magnet.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Permanente magneter kan lages i ulike former, for eksempel som staver eller som hestesko. Permanente magneter brukes til mye forskjellig, blant annet i kjøleskapsmagneter, for å holde skapdører lukket, og i leker.

Permanente magneter blir laget av spesielle typer materialer. Disse materialene blir magnetiske når de er i nærheten av en veldig sterk magnet som har et sterkt magnetisk felt. Det er som om magnetismen smitter over, for stoffene fortsetter å være magnetiske etter at man fjerner det sterke magnetiske feltet.

Elektromagneter

Elektromagneter brukes i store maskiner, som løftemagneter. De brukes også i høyttalere og harddisker.

Elektromagneter trenger elektrisk strøm for å virke. Når det går elektrisk strøm gjennom en ledning, blir det laget et magnetisk felt, og magneten virker.

Man lager en elektromagnet ved å surre en ledning rundt og rundt noe. Denne surrede ledningen kalles for en spole. Når ledningen surres rundt, blir magnetfeltet sterkere. Jo flere ganger den er surret rundt, jo sterkere blir magneten.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jacob Linder
Professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet