I 2023 kom en rapport om hvordan den norske staten har drevet med fornorsking av samer, kvener og skogfinner. Skuespiller Lene Cecilia Sparrok leste høyt fra rapporten før den ble levert til Stortinget.
Fornorskingspolitikk var politikk for å endre urfolk og nasjonale minoriteters språk og kultur. Målet med politikken var å få gruppene til å endre til den norske majoritetens språk og kultur.
Fra 1850-tallet til 1960-tallet hadde Norge fornorskingspolitikk retta spesielt mot urfolket samer og de nasjonale minoritetene kvener og skogfinner.
På starten av 1800-tallet var Norge en del av Danmark. Flere og flere i Norge ville at det skulle bli et selvstendig land med en egen konge. Dette ledet opp mot den norske Grunnloven, som ble skrevet i 1814.
I denne perioden ble den norske nasjonalismen sterkere. Norske politikere mente at det var viktig at Norge var så norsk som mulig. De ville at alle folk som bodde i Norge skulle snakke norsk og ha norsk kultur.
Politikken gikk ut på å utrydde alle andre språk og kulturer enn den norske. Fra midten av 1800-tallet begynte norske myndigheter å jobbe med dette.
Det ble bygget flere skoler i de samiske områdene. Dette var ofte skoler elevene måtte bo på. Mange samiske familier ble tvunget til å sende barna sine dit. Skolene lå langt unna der familien bodde, og det ble lenge mellom hver gang barna fikk reise hjem.
Elevene kunne bare samisk da de kom til skolen. Derfor skjønte de ikke hva læreren på skolen sa. Hvis de sa noe på samisk, ble de ofte slått av læreren eller plassert i skammekroken. For å ikke få straff, måtte de lære seg norsk. Mange glemte det samiske språket.
Forbudet mot å snakke samisk på skolen i Norge varte helt til 1959. Samiske skolebarn har fortalt at mange lærere og skoleansatte fortsatte å straffe samiske barn om de snakket samisk også etter 1959.
Samer som gikk på skolen i perioden mellom 1851 og 1959 har ofte veldig mange vonde minner. De aller fleste fikk mye straff og ble fortalt av lærerne at samisk språk og kultur var dårligere enn den norske. De lærte å skamme seg over at de var samer.
De fleste samer lærte seg norsk på skolen. Da de selv ble voksne og fikk barn, valgte mange å snakke norsk hjemme med barna. Derfor lærte ikke barna deres samisk heller.
Mange forsøkte å skjule at de var samer. De fortalte det ikke engang til sine egne barn. Derfor er det flere i Norge i dag som har samisk bakgrunn, men som ikke vet det selv.
Man regner med at minst 75 prosent av dagens samiske befolkning har mistet det samiske språket på grunn av det som skjedde under fornorskingstida.
Etterpå har Norge sagt unnskyld til samene for fornorskingspolitikken. I en tale på Sametinget i 1997 sa kong Olav 5. unnskyld på vegne av den norske staten, og at Norge er «grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer».
I 2018 satte Stortinget sammen en gruppe som skulle undersøke hva som skjedde gjennom fornorskningspolitikken. Gruppa fikk navnet Sannhets- og forsoningskommisjonen. De fant ut at fornorskningspolitikken var hard og urettferdig mot både samer, kvener og skogfinner.
