Skogfinner er en folkegruppe som er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Det bor også skogfinner i Sverige.
Skogfinner i Norge er etterkommere av folk som flyttet fra Finland til Sverige fra slutten av 1500-tallet, og så videre til Norge fra første havdel av 1600-tallet.
Fra 2023 markeres skogfinnenes dag 21. juni hvert år.
I 1995 ble skogfinnene en av Norges fem nasjonale minoriteter. Det betyr blant annet at de skal få støtte til å beholde sin kultur.
I Grue i Innlandet er det et museum som viser hvordan skogfinnene levde i gamle dager. Skogfinnene har også en egen forening som jobber for å bevare skogfinnenes kultur.
Da de første skogfinnene kom fra Finland, snakket de en spesiell finsk dialekt. Mange av skogfinnene lærte seg også norsk og var tospråklige.
I dag snakker de norske skogfinnene norsk, men de bruker fortsatt noen skogfinske ord. På Finnskogen er det mange hundre skogfinske stedsnavn.
Skogfinnene bodde på gårder som var annerledes enn typiske norske og svenske gårder. På gårdene hadde skogfinnene alltid en badstue og et eget hus til å tørke korn, som ble kalt rie. Huset de brukte til å bo i kalles en røykstue. Den ble varmet opp av en spesiell vedovn som var laget i mur. Huset hadde ikke pipe. Røyken samlet seg oppe under taket og var med på å holde huset varmt. I taket var det en åpning hvor de kunne slippe ut røyken.
Måten skogfinnene drev jordbruk på, heter svedjebruk. De hugget først alle grantrærne i et område. Så lå stammene og tørket i et par år før alt ble brent. I den næringsrike asken ble det sådd en type korn som heter svedjerug. De brente områdene kunne bare brukes til å dyrke rug én gang. Derfor hugget svedjebrukerne mer og mer skog.
Skogfinnene reise fra krig og sult. Mange flyttet også fordi det ikke var nok områder til å drive med svedjebruk. I Norge slo de seg ned i store deler av skogene på Østlandet. Området langs grensen mot Sverige ble etter hvert kalt Finnskogene.
Fra midten av 1800-tallet prøvde norske myndigheter å tvinge skogfinnene å endre språket og kulturen sin. De mente at alle i Norge skulle snakke norsk, og at det bare skulle være én norsk kultur. Dette blir kalt fornorskingspolitikk.
Skogfinnene ble behandlet veldig dårlig. Skogfinske barn fikk ikke snakke finsk på skolen, og i kirken snakket presten bare norsk. Derfor døde det skogfinske språket ut.
Skogfinnene i Norge og Sverige har felles flagg. Fargene viser til skogfinnenes kultur. Grønt står for skogen. Rødt står for ild, og rogn, som er et hellig tre for skogfinnene. Gult står for den typen korn som kalles svedjerug. Svart står for den svarte fargen i sot som kommer etter at noe er brent.
