Kvener er en av de fem nasjonale minoritetene i Norge. Et annet ord for denne folkegruppen er norskfinner. Det er en folkegruppe som stammer fra områder nord i Sverige og Finland.
Det bor folk med kvensk bakgrunn over hele landet. Noen av dem snakker og skriver kvensk.
Kvenene har eget flagg, og kvenfolkets dag markeres 16. mars hvert år.
Det finnes ikke et nøyaktig tall for hvor mange som regner seg som kvener i Norge i dag. Noen sier det er mellom 10 000 og 15 000 kvener, andre sier at det er opptil 50 000.
Noen vil ikke bli kalt kvener, fordi navnet ble brukt på en negativ måte før. De vil heller bli kalt norskfinner, finskættede eller etterkommere etter finske innvandrere.
Det finnes flere organisasjoner som jobber for kvener og norskfinners kultur og rettigheter.
Det kvenske språket er i språkfamilie med finsk, og er en viktig del av kvensk kultur. Men ikke alle som regner seg som kvener, kan kvensk.
Mellom 2000 og 8000 snakker kvensk i Norge i dag. Det er så få at språket står i fare for å dø ut, hvis ikke flere lærer det og bruker det.
I kvensk kultur er det mange spor etter håndverk og håndarbeid fra langt tilbake i tid. Kvenene som flyttet til Nord-Norge, var dyktige jordbrukere. Mange av dem var også gode til å bygge hus og drive med andre typer snekring. Andre drev med fisking. Kvenske elvebåter er et eksempel på tradisjonelt kvensk håndverk.
For rundt hundre år siden mente staten at alle i Norge skulle snakke norsk, og at det bare skulle være én norsk kultur. Dette blir kalt fornorskingspolitikk.
Fornorskingspolitikken var en av grunnene til at kvener i Norge ble veldig dårlig behandlet. For eksempel ble mange kvenske barn ble sendt vekk fra foreldrene sine for å bo på internatskoler. Etter hvert sluttet mange å snakke kvensk.
I dag er kvener en nasjonal minoritet i Norge. Det vil si at kvenene skal få støtte til å ta vare på språket og kulturen sin.
I de gamle norske kongesagaene står det om Kvenland, som var et område innerst i Bottenvika på grensen mellom Sverige og Finland. Kvenene stammer fra dette området.
Mange kvener flyttet til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet. Noen kom fordi det var krig og sult i Finland. Andre reiste fordi det ble flere folk og mindre plass der de bodde. De flyttet til Troms og Finnmark for å finne nye områder for jordbruk.
Kvener flyttet ofte i nærheten av andre kvener. Det oppsto egne små samfunn der alle snakket kvensk og hadde samme kultur. På den måten ble språket og kulturen tatt vare på fram til fornorskingen begynte.
