Fram til omtrent 1500-tallet levde samer sammen i grupper av familier, som samarbeidet om jakt, fiske og sanking. De bodde i et område som kalles Sápmi, som ligger i det som i dag er Norge, Sverige, Finland og Russland.
I Sápmi bodde samene i grupper innenfor mindre områder. Både gruppene og området de levde i blir kalt siida. Samfunnet deres kalles siidasamfunnet
Samene på denne tiden eide verken reinflokker eller områder for jordbruk. De var jegere som blant annet jaktet på villrein. De drev også fiske og hvalfangst. Dette ga blant annet skinn og hvalolje, som var verdifulle varer.
Samer og andre folk som bodde i nord i gammel tid, samarbeidet om handel og byttet varer med hverandre. Samene samarbeidet for eksempel med vikinger, som levde noen steder langs kysten.
Rundt 1500-tallet fantes det ingen landegrenser i nord. Kongene i Norge, Sverige og Russland ville gjerne utvide sine riker. Problemet var at alle tre ville erobre de samme områdene, derfor ble det krangling og uenighet.
En måte kongene kunne vise at de eide et område var å bygge kirker. En annen måte var å sende noen som ikke var samer for å bo i et område. En tredje måte var å tvinge de som bodde i et område til å betale skatt til kongen. Siden samene flyttet rundt i siidaene måtte de noen ganger betale skatt til alle tre kongene. Skatten kongene krevde kunne for eksempel være skinn fra rein, bever eller sel.
Fram til 1500-tallet hadde samer jaktet på villrein. Nå begynte noen samer å samle reinflokker som de merket og kalte for sine. Dette gjorde de blant annet for å være sikre på at de fikk nok skinn til all skatten. Da ble det færre villrein å jakte på, så enda flere samer måtte begynne å temme og merke rein.
I tillegg til å eie reinflokker eller drive fangst og fiske begynte noen samer å drive jordbruk. De sluttet å flytte rundt. På slutten av 1600-tallet var det gamle siidasamfunnet forsvunnet. Samene utviklet det som i dag er tradisjonelle samiske næringer, som er reindrift, fiske og jordbruk.
Etter hvert begynte kongene å bli enige om hvor grensene i nord skulle være. I 1751 kom grensa mellom Norge og Sverige. Med de nye grensene ble Sápmi delt mellom fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland.
På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet var det store demonstrasjoner mot vannkraftverk i Alta-elva. Det bodde mange samer i området, som ikke ville flytte.
Samene fortsatte å ha felles språk og kultur på tvers av grensene. Fra omtrent midten av 1800-tallet begynte de som styrte landene å tvinge samene til å endre språket og kulturen sin.
For eksempel ville Norge at samene på norsk side av grensene skulle snakke norsk. Dette er en politikk som kalles fornorsking, den varte til omtrent 1960. Etterpå har Norge sagt unnskyld til samene for fornorskingspolitikken.
Etter dette har samene blitt anerkjent som urfolk og fått rettigheter til blant annet språkopplæring.
