Sametinget er samenes nasjonalforsamling. Det ligger i Karasjok i Finnmark.
Høytidelig åpning av det 9. Sametinget i 2020 med kongen og kronprinsen tilstede. Av Terje Bendiksby/NTB.
Begrenset gjenbruk
Sametinget
Sametingsbygningen i Karasjok i Finnmark har former som skal ligne litt på en lavvo.
Beskrivelse
Sametinget ligner på Stortinget. Det er valg til Sametinget hvert fjerde år. Da velges 39 representanter fra hele Norge, som skal representere det samiske folket.
Etter valget lager ett eller flere partier som til sammen har flertall et råd med noen av representantene. Det heter sametingsrådet, og kan sammenlignes med regjeringen. Lederen for rådet kalles sametingspresident.
Den største forskjellen mellom Sametinget og Stortinget er at bare samer har stemmerett i sametingsvalget. Man må også være same for stille til valg i Sametinget.
Stemmerett
For å få stemmerett må man:
- Regne seg som same.
- Ha minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder som snakket samisk.
Flesteparten av de samiske familiene i Norge mistet det samiske språket under fornorskingstiden. Derfor kan samer som ikke kan noe samisk språk også få stemmerett.
Historie
Det norske samtinget ble opprettet i 1989. Den første presidenten for Sametinget, etter valget i 1989 het Ole Henrik Magga. Han representerte partiet Norske Samers Riksforbund (NSR).
Norske samers riksforbund fikk også sametingspresidenten etter valget i 2021. Hun heter Silje Karine Muotka.
Andre partier som i 2024 er representert på Sametinget, er Arbeiderpartiet, Nordkalottfolket, Senterpartiet, Flyttsamelista og Fremskrittspartiet.
Det svenske Sametinget ble opprettet i 1993, og det finske Sametinget i 1996.
