Rigoberta Menchú Tum

Familien til Menchú var bønder i en fattig bygd i fjellene. De fleste som bor i fjellene i Guatemala er mayaer. De som har store gårder i lavlandet eller bor i byene er ofte rikere og bedre utdannet.

Menchús foreldre jobbet for at familien skulle få et bedre liv. Faren var aktiv i sosialt arbeid i Den katolske kirke. Moren var jordmor.

For å tjene penger måtte mange mayaer jobbe med å høste kaffe på store gårder. Dette var hardt arbeid og dårlig betalt.

Faren mente at Rigoberta var det av barna hans som passet best til å få en utdanning. Hun fikk derfor gå på skole i stedet for å jobbe.

På 1970- og 1980-tallet var det borgerkrig i Guatemala. En av grunnene var de store forskjellene mellom fattige og rike. En annen grunn var at de militære hadde tatt over all makten.

Faren til Menchú ble med i en organisasjon for bønder. De mente at det sosiale arbeidet var en del av kampen mot militærstyret og for sosial likhet.

Rundt 1980 kom krigen dit familien bodde. Geriljaen prøvde å ta makten over bygda og hæren brukte brutale grep for å stoppe dem.

Organisasjonen som Menchús far var med i okkuperte Spanias ambassade i mars 1980. Ambassaden ble stormet av politiet og alle demonstrantene døde i brann.

Etter dette var hæren ute etter Menchús familie. Moren og brødrene ble drept på grusomme måter. Søsteren ble soldat i geriljaen.

Menchú gikk på internatskole et annet sted i Guatemala. Det betyr at hun også bodde på skolen. Etter drapene på familien flyktet hun til nabolandet Mexico.

I Mexico arbeidet Menchú i organisasjonen som faren hadde vært med i. Hun ble sendt til Europa for å gjøre borgerkrigen og situasjonen til mayafolkene mer kjent.

Hun skrev en selvbiografi sammen med en fransk forsker. I boka brukte hun seg selv og sin familie som eksempler for å fortelle historien til alle fattige mayaer.

Boka ble kjent og lest i hele verden. Den var med på å få FN til å overtale de som kriget i Guatemala til å forhandle om fred.

Menchú fikk Nobels fredspris i 1992. Hun var den første personen fra et urfolk som fikk prisen. FN gjorde henne også til ambassadør for alle verdens urfolk.

I 1994 kunne hun reise hjem til Guatemala. I desember 1996 ble fredsavtalen som gjorde slutt på borgerkrigen undertegnet.

• Guatemala
• Nobels fredspris
• aktivist
• politikk