Verdensommet med jorden i bakgrunnen. Foran er det en satellitt som består av to sirkler og en lang stang i midten. Ytterst på hver stang er det blå firkanter, som ser ut som vinger.
Illustrasjon av en satellitt som går i bane rundt Jorda. Av . Public domain

satellitt

Man ser litt av jorden og en del av det svarte verdensrommet. I midten av bildet er den en blå satellitt. Den er formet som en firkant med to flate "vinger" ut på hver side.

Kommunikasjonssatellittar blir brukte til å overføre til dømes TV-PROGRAM, telefonsamtalar og data.

Illustrasjon av kommunikasjonssatelitt.
USAF.
Lisens: Falle i det fri (Public domain)

Ein satellitt er noko som går i bane rundt ein himmellekam. Det finst både naturlege og kunstige satellittar. Satellittar finst i mange storleikar. Nokon veg berre nokre få gram, medan andre kan vege fleire tonn.

Jorda er til dømes ein naturleg satellitt som går rundt Sola og Månen er ein naturleg satellitt som går rundt Jorda.

Kunstige satellittar er skotne opp i verdsrommet av menneske. Når ein bruker ordet satellitt, er det vanlegvis dei kunstige satellittane ein meiner. Dei blir brukte til kommunikasjon, navigasjon, måling og observasjoner.

Kommunikasjon

Man kan se litt av Jorden og litt av verdensrommet. I midten på bildet er den en firkantet satellitt.

Satellitten Envisat går i bane rundt Jorda. Den observerer Jorda frå verdsrommet, og gir informasjon om til dømes miljøet og klimaendringar.

Illustrasjon av satellitten Envisat.
Av .
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Satellittar som ein brukar til kommunikasjon, sender informasjon og datasignal. Signala kan sendast mellom to brukarar på Jorda, eller mellom romfartøy og romsondar og Jorda. Satellittar kan også brukast for å sende signal mellom verdsdelane eller over hav, til dømes TV-signal og telefonsamtalar.

Navigasjon

Satellittar som ein brukar til navigasjon, som til dømes det amerikanske GPS eller det europeiske Galileo, gjør at en bruker kan finne sin helt nøyaktige posisjon på jorda. Disse satellittene sender også veldig nøyaktige tidssignal til brukarar og maskiner på Jorda.

Måling og observasjoner

Satellitter blir ofte brukt til å måle og undersøkje noko som er langt unna. Det kan til dømes vere å ta bilete eller måle noko på Jorda. Det blir kalla jordobservasjonssatellitt.

Vêrsatellittar måler og undersøkjer det ein treng for å lage vêrmeldingar.

Satellittar blir også brukte i astronomi og forskning, for å studere verdsrommet og himmellekamar eller til å måle noko der dei er, til dømes stråling i verdsrommet.

Den internasjonale romstasjonen (ISS) er ein stor romstasjon som går i bane rundt Jorda er også ein type satellitt. Romstasjonen er bemanna, det betyr at det bor menneske på romstasjonen heile tida.

Historie

Den aller første satellitten som blei send i bane rundt Jorda var Sputnik 1. Han var russisk og blei skoten opp 4. oktober 1957. Tida etter det blir kalla «romalderen».

I 1962 blei den første satellitten som blir brukt til kommunikasjon skoten opp. Han blei brukt for å sende signal mellom Europa og USA. Sidan den gong har veldig mange satellittar blitt skotne opp. Berre i 2022 blei meir enn 2400 satellittar sende i bane rundt Jorda.

Ein stor del av dei kunstige satellittane som går i bane rundt Jorda verkar ikkje lenger, og er romsøppel.

Les meir i Vesle norske leksikon

Faktasjekk av

Arvid Bertheau Johannessen
Norsk romsenter