Romsøppel er søppel som går i bane rundt Jorda eller som er på vei gjennom Jordas atmosfære. Romsøppel er ting som er laget av mennesker og sendt opp i verdensrommet, men som ikke virker lenger. Det kan for eksempel være satellitter som har sluttet å virke, eller deler av satellitter og raketter.
romsøppel
Trussel
Romsøppel beveger seg veldig fort, så fort som 30 000 kilometer i timen. Siden det har så høy fart, kan selv veldig små biter, så små som 0,3 mm, være farlige om de treffer satellitter eller romfartøyer.
I 1957 ble den første satellitten skutt opp i verdensrommet. Tida etter det kalles «romalderen». Nå skytes det opp nesten 200 raketter hvert år, og i 2022 ble det sendt ut mer enn 2400 satellitter i bane rundt Jorda. Siden så mye sendes ut, vil det bli mer og mer romsøppel framover. Jo mer romsøppel det er, jo større er sjansen for kollisjoner.
Når romsøppel kolliderer med satellitter, raketter eller annet romsøppel, blir det delt opp i mindre biter. Kollisjoner fører derfor til enda flere biter, og sjansen for kollisjoner blir dermed enda større.
Den internasjonale romstasjonen (ISS) er en stor romstasjon som går i bane rundt Jorda. Romstasjonen er bemannet, det betyr at det bor mennesker på romstasjonen hele tida. Romsøppel er en trussel mot astronautene som bor på romstasjonen. Romstasjonen har skjold som beskytter mot små romsøppelbiter, biter som er mindre enn 1,5 cm.
Hvis astronautene er redd for at større biter skal treffe romstasjonen, kan de flytte såpass på stasjonen at de unngår kollisjon. De bruker små rakettmotorer for å flytte den. Astronautene må gjøre dette litt oftere enn en gang i året.
Flere ganger har romsøppel falt ned på Jorda. Det kan være farlig om søppelet treffer mennesker, dyr eller noe annet. Men sjansen for å bli truffet av romsøppel er veldig liten.
Tiltak for å bedre situasjonen
Når nye satellitter skytes opp, skal man ha en plan for hvordan de skal fjernes. Satellittene må fjernes innen 25 år etter at de slutter å virke. Man kan sende satellitten ned i Jordas atmosfære for å brenne den opp, eller flytte satellitten lenger ut, til en slags «kirkegård». På kirkegården går søppelet i en bane som er såpass langt unna at det ikke lenger er farlig for de satellittene som er i bruk.
Man prøver også å finne måter å fjerne gamle satellitter på. Man kan for eksempel skyte opp et romfartøy som fanger satellittene med en gripearm eller et stort nett. Så dras satellittene ned i atmosfæren, der de brenner opp. Eller man kan sende opp et romfartøy som kan overta styringen av en satellitt som er tom for drivstoff, så den kan brukes lenger.