Værvarsling er å si noe om hvordan været sannsynligvis vil bli. Et værvarsel blir også kalt en værmelding.
Værmelding på NRK TV med statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe.
Fotografi
Meteorologisk institutt og NRK.
Lisens:
Bildene viser værvarsling på mobil fra appen til Yr. På appen kan man sveipe til venstre for å se været fram i tid også.
Værvarsling er viktig
Mange er opptatt av hva slags vær det blir. Det kan være viktig å vite før man skal på tur eller hvis man planlegger en fest ute.
En god værvarsling kan også redde liv. For eksempel kan man passe på at et fly ikke letter fra et sted der det er varslet orkan.
En av de viktigste grunnene til at den norske værvarslingen ble opprettet, var for å unngå at fiskere dro ut på havet når det var uvær på vei. På 1800-tallet døde flere tusen fiskere og andre sjøfolk i ulykker på havet. Mange av ulykkene kunne ha vært unngått med god værvarsling.
Siden klimaendringene gjør noen typer ekstremvær mer vanlig og kraftigere enn før, blir også varsler om farlig vær viktigere.
Slik lages et værvarsel
For å forutsi været, bruker meteorologer målinger av hvordan været er akkurat nå. Da ser de på målinger som for eksempel hvor mye skyer og nedbør det er. De ser også på lufttrykk, temperatur og fuktighet.
Målingene puttes inn i en veldig kraftig datamaskin. Meteorologene bruker målingene til å lage datamodeller for været. For å lage modeller, trenger meteorologene også matematikk, fysikk og kjemi.
Forskjellige typer værvarsling
Satellittbilde fra 17. februar 2017 som viser polare lavtrykk som bygger seg opp i havet. Slike bilder er til god hjelp når meteorologene skal finne ut hvordan været utvikler seg.
Det er vanskelig å varsle været noe særlig lenger frem i tid enn ti dager.
Meteorologene skiller mellom forskjellige typer varslinger:
- Nåvarsling: de neste 90 minuttene.
- Korttidsvarsling: dagen i dag og de neste par dagene.
- Langtidsvarsling: fra et par dager til noen uker frem i tid.
