Reindrift er å leve av å eie reinsdyr. Det er bare samer som har dette som jobb i Norge. En person som driver med reindrift kalles derfor reinsdriftssame. Hver reindriftssame har sin egen flokk med reinsdyr, og hen merker dyrene for å vise hvilken flokk de hører til.
Flokken til reindrifttsame Isak Mathis Triumf i Kautokeino i 2012. Av Stian Lysberg Solum/NTB.
Begrenset gjenbruk
reindrift
Siida brukes i loven om reindrift om samer med hver sin flokk som samarbeider. På bildet blir reinsdyra sortert og man velger hvilke som skal slaktes.
Beskrivelse
Rein er egentlig ville dyr. De flytter seg fra sesong til sesong til ulike områder etter hvor de finner mest mat. Før reindrifta startet på 1500-tallet fulgte gjerne folk reinens vandringer og jaktet på reinen. Da reindrifta startet, blei det vanlig for reindriftssamene å følge etter. Da var reinflokken og siidaen ofte på kysten om sommeren og på innlandet om vinteren. I dag er det også vanlig med reinflokker som er i samme område hele året.
I dag har man både gamle og nye måter å drive reindrift på. Man bruker for eksempel snøskutere og ATV-er for å følge flokken sin. Noen setter på GPS-sendere på reinsdyra, eller bruker droner og datasystemer for å vite hvor flokken er.
Samtidig kommer mye kunnskap om reindrift fra gamle dager. Det er vanlig at hele familien hjelper til med flokken. Barn lærer av foreldre og besteforeldre. Det er for eksempel viktig å lære hvordan man skal sette sammen en sunn og bærekraftig flokk.
Hvert år slakter man dyr som til sammen blir omtrent 1 300 tonn reinkjøtt. Det meste selges i Norge.
Lover
Utdanning
I Kautokeino i Finnmark kan man kan lære reindrift på Samisk videregående skole og reindriftsskole eller på Sámi allaskuvla (Samisk høyskole).
Klimaendringer
Klimaendringer påvirker også reindrift. Mange steder har det vært vanskelig for reinsdyra å finne mat. Når det blir mildere vær, blir det også mye mer hardpakket snø og is. Dette fører til at reinen ikke klarer å grave seg ned til maten selv.
