Plansje med åtte forskjellige delfinliknende dyr. Tegning
En kunstner har tegnet hvordan noen fiskeøgler kan ha sett ut da de levde.

Fiskeøgler er utdødde krypdyr som levde i havet. De fantes samtidig som dinosaurene i lang tid, fra 250 til 100 millioner år siden. Formen på kroppen til mange fiskeøgler ligner på delfiner.

De var rovdyr som levde av å spise andre dyr.

Det er funnet fossiler av fiskeøgler over hele verden. De eldste fossilene er funnet i Kina og på Svalbard.

Beskrivelse

Et fossil med flere knokler. Ved siden av ligger et målebånd som viser at lengden er omtrent 24 centimeter. Foto

Fossil av luffe fra en fiskøgle som levde for 140 millioner år siden, funnet på Svalbard. Denne typen fiskeøgle heter Palvennia hoybergeti.

Fotografi
Av .

Det fantes mange typer fiskeøgler med ulikt utseende og levesett. Fiskeøglene levde i vann, men stammet fra dyr som levde på land. De første fiskeøglene utviklet seg til havdyr etter en stor masseutryddelse for 252 millioner år siden.

De første typene fiskeøgler var fra under én meter til over ti meter lange. De hadde et utseende som ligner litt på krypdyr som lever på land. Bakbeina var ganske lange, og de hadde stor hofte og lang hale. For 201 millioner år siden skjedde nok en masseutryddelse, og da døde mange av disse fiskeøglene ut.

Den neste store gruppen med fiskeøgler utviklet seg fra for 201 millioner år siden. Ingen av disse ble like store som de første typene. Kjevene var lange og smale, og de hadde spisse tenner. Mange typer hadde veldig store øyne, som gjorde at de kunne se godt også når de dykket dypt ned i vannet.

Kroppen lignet på delfinenes. Den hadde fire luffer, en finne som stakk opp på ryggen og en halefinne. Luffer er fiskeøglenes armer og bein. De to luffene foran var større enn de to bak.

Formen på kroppen var tilpasset livet som rovdyr. Fiskeøglene jaktet på byttet over store avstander. De laget fart ved å bevege halen fra side til side, og brukte de små luffene til å styre med.

Levevis

Skjelett av et dyr med spiss kjeve, lang hale og luffer. Luffene foran er mye større enn luffene bak. Ryggraden og halen har mange knokler, og langs hele kroppen er det ribbein. Bak ribbeina sees skjelett av mindre dyr. Øverst til høyre er et mindre skjelett med samme form. Foto

Fossil av en 3,3 meter lang fiskeøgle med en nyfødt unge over seg og flere ufødte i magen. Fossilet ble funnet i Tyskland.

Av /Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Fiskeøglene hadde lunger, og fødte levende unger under vann.

De spiste sannsynligvis mye blekksprut. Forskere har blant annet funnet ammonitter i magen på noen fossiler av fiskeøgler. I tillegg spiste de andre dyr, blant annet fisk og andre, mindre typer av fiskeøgler.

Slik døde de ut

Fiskeøglene døde ut for omtrent 100 millioner år siden. Forskere tror det var på grunn av klimaendringer, eller at det ble færre andre dyr de kunne spise.

Ingen dyr som lever nå stammer fra fiskeøgler.

Funn

De første fossilene av fiskeøgler ble funnet i Storbritannia og Tyskland. Senere er det funnet fossiler av fiskeøgler på alle kontinentene, noe som viser at de levde i hav over hele verden.

I Norge er det funnet fossiler av fiskeøgler på Andøya i Nordland, som er 150 millioner år gamle.

På Svalbard er det funnet mange fossiler fra de eldste fiskeøglene. De eldste fiskeøglene levde i tidsperioden som heter trias. I nærheten av Longyearbyen er det funnet fossiler fra 26 skjeletter fra juratiden. I samme område er det også funnet mange fossiler etter svaneøgler.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Lene Liebe Delsett
Doktor i virveldyrpaleontologi, Universitetet i Oslo