Hjertet har fire klaffer som fungerer som ventiler: de lar blod passere framover, men ikke tilbake. Oksygenfattig blod (i blått) fra kroppen strømmer gjennom høyre forkammer til høyre hovedkammer og blir pumpet ut til lungene. Der tas det opp oksygen. Det oksygenrike blodet (i rødt) strømmer gjennom venstre forkammer til venstre hovedkammer, og blir pumpet ut til resten av kroppen.
Hjertet er en muskel som pumper blod rundt i kroppen. Når hjertet stanser, dør man.
Hjertet er omtrent like stort som hånda til kroppen det tilhører. Det ligger i brystkassen, like bak brystbeinet.
Hjertet til et vanlig menneske slår omtrent 2 ½ milliard slag i løpet av livet.
Hjertet likner en kjegle som har spissen ned. Hjertet er delt i en venstre og en høyre halvdel. Mellom disse finnes det en skillevegg. Hver halvdel består av to kamre: et forkammer og et hovedkammer. Mellom forkammeret og hovedkammeret er det en åpning. Den kan lukkes igjen med en slags ventil som kalles hjerteklaff.
Hjertet har bare én oppgave. Det pumper blodet rundt i blodårene slik at alle cellene i kroppen får nok oksygen og næring. Blodet frakter også avfall bort fra vev og celler.
Hvert hovedkammer fungerer som en egen pumpe. Veggene i kamrene består av muskler. Disse musklene trekker seg regelmessig sammen slik at det bygges opp et trykk inni hovedkammeret. Trykket gjør at blodet pumpes ut fra hjertet hver gang hjertet slår.
Fra høyre hovedkammer blir blodet pumpet gjennom lungene. Lungene skiller ut karbondioksid og tar opp oksygen. Fra lungene går blodet til hjertets venstre forkammer. Dette kalles det lille kretsløpet.
Fra venstre hovedkammer blir blodet pumpet ut til resten av kroppen. Dette kalles det store kretsløpet.
Forkamrenes oppgave er å samle opp blodet som vender tilbake til hjertet. Så sender forkamrene blodet videre til hovedkamrene.
Hjertet har fire hjerteklaffer. Disse finnes ved inngangen og utgangen til høyre og venstre hovedkammer. Klaffene fungerer som ventiler. De åpner seg når blodet skal pumpes gjennom dem og lukker seg like etterpå. Ventilene sørger for at blodet bare kan strømme i én retning. Når klaffene lukker seg, lager de et lite smell. Dette kan man høre hvis man legger hodet inntil brystet til noen. Det kalles hjertelyder.
Hos et voksent menneske slår hjertet omtrent 100 000 ganger hver eneste dag. Å ta eller måle pulsen betyr å telle hvor mange ganger hjertet slår hvert minutt.
Når man hviler, slår hjertet rundt 60-75 ganger hos en voksen person. Jo mindre hjertet er, jo fortere slår det. Et barn har en puls på 90-100. Hjertet til en baby slår enda raskere.
Når man er løper eller leker, slår hjertet raskere. Den raskeste pulsen man kan få kalles makspuls. Hos voksne menn er makspulsen omtrent 200 slag.
Om hjertet slutter å slå, mister man bevisstheten. Dersom hjertet ikke starter igjen, dør man i løpet av noen få minutter fordi cellene i kroppen ikke lenger får blod med oksygen. Det er derfor viktig at mennesker får hjelp raskt hvis hjertet stopper.
Hvis hjertet stanser, må de som er rundt personen gi førstehjelp. Da kan de gi hjerte-lunge-redning. Det går også an å bruke en maskin som heter hjertestarter.
Det er veldig vanlig å få sykdom i hjertet. En av de vanligste sykdommene er hjerteinfarkt. Da dør en del av hjertemuskelen. Hvis man har fått hjerteinfarkt, blir hjertemuskelen dårligere til å pumpe. Det kalles hjertesvikt.
Mennesker som har alvorlig sykdom i hjertet, kan få satt inn et nytt hjerte eller en maskin som hjelper hjertet.
