Øyne er organer i kroppen som gjør at man kan se. Mennesker har to øyne. De sitter omtrent midt i ansiktet.
Synet er en av sansene. Synet gjør at man kan se verden rundt seg. Omtrent 70 prosent av alle sanseceller i kroppen finnes i øynene.
Øyne hjelper oss å se og kommunisere med andre. Av Prostock-studio/Shutterstock.
Begrenset gjenbruk
øyne
Pupillen er et rundt, svart hull som kan utvide seg eller trekke seg sammen. Rundt pupillen ligger regnbuehinnen. Den kan ha flere forskjellige farger.
Øyet
Et øye skåret på langs. Lyset må passere gjennom hornhinnen, linsen og glasslegemet for å treffe netthinnen. Informasjonen netthinnen mottar, sendes gjennom synsnerven til hjernen.
Øyet består av mange deler. Øyeeplet er en kule som er hvit utenpå og måler omtrent 2,5 centimeter på tvers. På forsiden av øyet er det et rundt, farget område kalt regnbuehinnen. Fargen på regnbuehinnen kaller man øyenfargen. Det runde, svarte hullet i midten av regnbuehinnen er pupillen. Den bestemmer hvor mye lys som slipper inn i øyet. Når det er mørkt, utvider pupillen seg og slipper inn mye lys. Når det er lyst, trekker den seg sammen og slipper inn mindre lys.
For at man skal se, må lyset slippe gjennom:
- hornhinnen, en gjennomsiktig kuppel som beskytter øyet og samler lyset.
- pupillen, som er med på å bestemme hvor mye lys som slipper inn.
- linsen, som samler lyset mer.
- glasslegemet, en blank gelé som gjør at øyet holder formen sin.
Til sist treffer lyset netthinnen, et slags tapet som dekker innsiden av øyet. Netthinnen har to typer celler, tapper og staver. Tappene oppfatter lys og mørke. Stavene oppfatter farger. Informasjonen om lys, mørke og farge blir sendt gjennom synsnerven til hjernen. Hjernen tolker signalene og forteller hva man ser.
Øyelokk og øyevipper
Rundt øyet ligger øyelokkene. Det er to biter med hud som beskytter øyet og bestemmer hvor mye lys som slipper inn. Øyelokkene åpnes og lukkes av muskler. Øyevippene er små hår langs øyelokkene som beskytter øyet mot støv og rusk.
Tårer
Her er huden gjort litt gjennomsiktig for å se tåreveiene og nesehulen. Tårevæske lages i tårekjertelen og blir spredd utover øyet når man blunker. Væsken forsvinner inn i to hull i den indre øyekroken, til en kanal som tømmer seg inni nesa.
Over øynene ligger det kjertler som lager en saltholdig væske. Væsken smører og fukter øyet når man blunker. De vasker øyet og hjelper derfor med å holde bakterier og virus unna. De holder også øyet rent og fritt for støv.
Vanligvis er væsken bare et tynt lag på øyet. Væsken forsvinner gjennom en kanal i øyekroken og går ned i nesa. Hvis man føler noe sterkt eller får veldig vondt, kan det bli mye væske. Da renner væsken som tårer nedover ansiktet. Man gråter for eksempel når man er trist, sint eller lykkelig.
Nedsatt syn
En del mennesker må bruke briller eller linser for å se klart. Dette kan skyldes at lyset bommer på stedet det egentlig skal treffe netthinnen. Brillene eller linsene gjør at lyset treffer riktig sted igjen.
En person som ser dårlig er svaksynt. En person som ser veldig dårlig eller ikke i det hele tatt, er blind.
Fargeblindhet
Noen kan ha vansker med å se forskjell på farger. Det kalles fargeblindhet og er ganske vanlig, særlig blant menn.
Skjeling
Øynene styres av muskler. De sørger for at øynene samarbeider og retter blikket i riktig retning. Når øynene ikke samarbeider, kalles det skjeling. Noen skjeler hele tiden, mens andre bare skjeler av og til. Skjeling kan behandles med briller eller trening med lapp over øyet.
