MDG (forkortelse)
Miljøpartiet Dei Grøne (nynorsk)
Birasbellodat Ruonát (samisk)
Partileder Arild Hermstad under en partilederdebatt før lokalvalget i 2023.
Miljøpartiet De Grønne er et norsk politisk parti. De vil ikke si om de tilhører venstresiden eller høyresiden i politikken (se politisk parti). Arild Hermstad er leder av partiet.
Partiet er spesielt opptatt av å ta vare på naturen og miljøet, og dette er utgangspunktet for mye av deres politikk.
Alle de norske partiene har politikk for hvordan de mener samfunnet skal være. MDG er kjent for:
Saker som er viktige for alle de politiske partiene i Norge er for eksempel politikk for skatt, og politikk for klima og miljø.
Den viktigste saken for MDG er klimaendringene. Partiet mener at det trengs store endringer for å redusere utslippene av klimagasser. De vil at Norge skal slutte å utvinne olje fra havet før år 2035. I stedet vil de satse på fornybar energi som solenergi og vindkraft.
De vil ha raskere tog og flere sykkelveier. De vil også gjøre det billigere å bruke tog og buss enn fly og bil.
I 2023 har MDG tre representanter på Stortinget. De har aldri sittet i regjeringen.
For MDG er klima og miljø viktigere enn alle andre saker. Derfor har de sagt at de vil samarbeide med de politiske partiene som har den beste miljøpolitikken. De bryr seg ikke om disse partiene er på venstresiden eller høyresiden i norsk politikk, sier de.
Partiet er mest populært blant velgere under 30 år. I lokalvalget i 2019 gjorde MDG det bra i alle de største byene: Oslo, Trondheim og Bergen, men de er også populære utenfor byene. Flertallet av dem som stemmer MDG har høy utdanning.
Miljøpartiet De Grønne ble til i 1988, men det tok lang tid før de ble viktige i norsk politikk. I 2013 fikk de sin første representant på Stortinget.
Først hadde MDG ikke noen leder, men to talspersoner. I 2020 ble medlemmene enige om å velge en partileder, slik som andre politiske partier gjør. Une Aina Bastholm ble den første lederen.
MDGs ungdomsorganisasjon heter Grønn Ungdom. De ble startet i 1996.
