Utbredelse
Urdu er offisielt språk i:
- Pakistan, sammen med engelsk
- I flere indiske delstater
Urdu er også morsmålet til mange mennesker i Storbritannia, Bangladesh og De forente arabiske emirater.
I tillegg er det rundt to millioner mennesker andre steder i verden som har urdu som morsmål. Over 160 millioner har urdu som andrespråk.
De fleste av de pakistanske innvandrerne i Norge har panjabi som morsmål. Ofte ser de likevel på urdu som førstespråket sitt. Over 39 000 har urdu som morsmål i Norge.
I moskeene lærer barna ofte urdu, i tillegg til å lese Koranen.
Særtrekk
Den største forskjellen mellom urdu og hindi er måten det blir skrevet på.
Urdu blir skrevet med arabisk skrift. Skriftspråket er utvidet med tegn for spesielle indiske og pakistanske lyder. Alfabetet har 36 tegn. Hindi blir skrevet med devanagari, som er et indisk alfabet.
Litteratur som er skrevet på urdu, har mange persiske og arabiske lånord.
Det er svært liten forskjell mellom hindi og urdu når folk snakker. I Bollywood-filmer, som er laget i India, bruker skuespillerne et språk som ligger midt i mellom. Folk i India oppfatter språket som hindi, folk i Pakistan oppfatter språket som urdu. Språket er valgt for å nå et så stort publikum som mulig.
Historie
Dialektene i de indiske delstatene Delhi og Uttar Pradesh er utgangspunktet for urdu og hindi. Fra 1500-tallet til midten av 1800-tallet var det meste av India en del av Mogulriket. Dehli var hovedstaden i riket, og herskerne var muslimer.
De rike mogulene begynte etter hvert å snakke den lokale dialekten. De brukte mange persiske og arabiske lånord. De skrev språket med det arabiske alfabetet. Etter hvert fikk språket et persisk navn som betød 'leirspråket'. Det vil si språket i militærleiren.
Da staten Pakistan ble opprettet 14. august 1947, ble urdu det offisielle språket.
Urdu tilhører den indoeuropeiske språkfamilien.
