Utbredelse
Svensk er offisielt språk i Sverige og Finland. I Finland har 300 000 mennesker svensk som morsmål.
Særtrekk
Svensk ligner mye på norsk og dansk. Det er fordi svensk, norsk og dansk var samme språk fram til vikingtiden. Det språket kalles urnordisk. Men svensk staving er litt annerledes, og svensk har en god del ord som norsk ikke har.
Det er mange svenske ord som er like de norske, men svensk har noen ord som ikke finnes på norsk. For eksempel:
- inte (ikke)
- pojke og flicka (gutt og jente)
- ni (dere)
I tillegg staver svensk flere ord annerledes:
- vi gick (vi gikk)
- människa (menneske)
- tack (takk)
Noen ord betyr noe litt annet på svensk enn på norsk:
- le betyr ‘smile’
- rolig betyr ‘gøy’
- kjol betyr ‘skjørt’
Alfabetet
Det svenske alfabetet er likt det norske, bortsett fra at det svenske bruker Ä og Ö i stedet for Æ og Ø.
Dialekter
Svensk har flere dialekter, som man også har i Norge.
Det finnes en vanlig måte å snakke på som kalles rikssvensk. Rikssvensk er for det meste basert på dialekten i hovedstaden Stockholm.
I Finland snakker de finlandssvensk.
Historie
Svensk begynte å bli sitt eget språk i rundt år 800. Fram til da var svensk, dansk og norsk ett felles språk som het urnordisk. I vikingtiden delte urnordisk seg opp, og svensk begynte å utvikle seg.
Fram til 1200-tallet ble svensk skrevet med runer. Siden 1200-tallet har svensk blitt skrevet med det latinske alfabetet.
Etter 1200-tallet skjedde det store endringer. Lydene forandret seg. For eksempel sluttet man å si stein og øy, og sa heller sten og ö.
Svensk lånte mange ord fra tyske handelsmenn, og fra latin og fransk. Fra fransk kom for eksempel lånordet glass (iskrem).
I 1541 kom Bibelen for første gang på svensk. Den ble viktig for det svenske skriftspråket. Man begynte å stave ordene slik de var stavet i den svenske Bibelen.
Rundt år 1800 kom det svenske ordbøker og skriveregler. I 1906 begynte man å skrive vit og vem, i stedet for hvit og hvem.
Svensk hører til den nordiske greina av den indoeuropeiske språkfamilien.
