Fotografi
Krabbetåken er restene av en supernova som skjedde for nesten 1000 år siden. I midten av Krabbetåken ligger en pulsar. En pulsar er en nøytronstjerne som roterer veldig fort.
Fotografi
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Fotografi
Bilde av en galakse som kalles NGC 4526. Den lyssterke flekken i nedre venstre hjørne er en supernova som kalles 1994D.
Fotografi
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Supernova er en stjerne som eksploderer. Mens den eksploderer, lyser den ekstremt sterkt. Det er svært få av stjernene i universet som eksploderer på denne måten.

Årsak

En stjerne lever så lenge den kan lage energi inne i seg. Stjernen lager energi ved at atomer av hydrogen krasjer sammen i midten av stjernen. Da lages det atomer av helium, og det blir sendt ut mye energi. Det er derfor stjerner lyser.

Etter hvert som tiden går, vil stjernen bruke opp hydrogenet sitt. Da kan ikke stjernen lage energi lenger. Stjernen trekker seg sammen. Når dette skjer, blir det frigjort mye energi. Dette kan føre til en eksplosjon.

Typer

Det finnes to typer supernovaer:

  • Type 1 skjer når en hvit dvergstjerne og en mye tyngre stjerne går i bane rundt hverandre. Hvis de to stjernene er nærme nok hverandre, kan den hvite dvergstjernen trekke til seg materiale fra den andre stjernen. Når dvergstjernen har trukket til seg nok materiale, blir stjernen ustabil, og så eksploderer den som en supernova.
  • Type 2 er eksplosjonene som skjer når veldig tunge stjerner dør.

Resultat

I eksplosjonen blir veldig mye av stjernens materiale blåst vekk. Det som blir igjen av selve stjernen, blir enten til en nøytronstjerne eller et svart hull.

Hva resten av stjernen ender opp som etter eksplosjonen, kommer an på hvor tung den er. De aller tyngste stjernene blir til svarte hull.

Materialet som ble blåst vekk fra stjernen, blir til en stjernetåke rundt stjernen. En slik tåke kalles en supernovarest. En kjent supernovarest er Krabbetåken.

Observasjoner

Under selve eksplosjonen lyser stjernen i en supernova ekstremt sterkt. Den kan lyse 10 milliarder ganger sterkere enn lysstyrken til Sola. Hvis en supernova er nærme nok Jorda, kan det se ut som en ny stjerne som plutselig lyser opp på himmelen.

Supernovaer skjer ganske sjelden. I en galakse som Melkeveien er det omtrent én supernova i løpet av 100 år.

Med teleskop har astronomer observert flere 100 supernovaer i andre galakser.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Anna Kathinka Dalland Evans
Universitetet i Oslo