universet
Innhold
Sola er én av mange stjerner i universet. Rundt mange av stjernene er det planeter. Stjernene og planetene er samlet i galakser. Sola og Jorda er i galaksen Melkeveien. Galaksene klumper seg sammen i galaksehoper. En galaksehop kan ha mange tusen galakser.
Alt man kan se av planeter, stjerner og lysende gass, er laget av noe som blir kalt vanlig materie, det vil si vanlige stoffer. Forskere tror at det også finnes svært mye mørk materie i universet. Den er usynlig og kan bevege seg tvers gjennom stjerner og planeter uten å kollidere. Ingen vet hva mørk materie er laget av.
Mesteparten av den vanlige materien er gass som finnes mellom galaksene. Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet. Omtrent tre fjerdedeler av den vanlige materien er hydrogen.
Universets historie
De fleste forskere mener at universet ble til i en slags stor eksplosjon. Eksplosjonen kalles big bang, som betyr «det store smellet». Big bang skjedde for omtrent 14 milliarder år siden. Etterpå har universet vokst, og det vokser fortsatt.
Rett etter big bang fantes det ingen stjerner og planeter. Men det fantes gass. Det var mest gassene hydrogen og helium. Noen områder i gassen begynte å trekke seg sammen på grunn av tyngdekrefter. Da gassen ble trukket tett nok sammen, ble de første stjernene laget.
Inne i de første stjernene ble hydrogen gjort om til andre stoffer, for eksempel oksygen. Etter en stund eksploderte stjernene. I disse eksplosjonene ble det laget enda flere stoffer.
Stoffene fra stjerneeksplosjonene spredte seg utover i universet og ble etter hvert til nye stjerner og planeter. Jorda er stort sett laget av stoff fra eksploderte stjerner.
Et uendelig stort univers
Når man ser på universet, ser man på lys som har reist langt. Lys beveger seg veldig raskt, men ikke uendelig raskt. For eksempel bruker lyset over to millioner år på å komme seg til vår galakse fra den nærmeste galaksen ved siden av vår.
Hvis en galakse er veldig langt unna Jorda, har ikke lyset fra den rukket fram til Jorda ennå. Da kan man heller ikke se galaksen.
Man kan bare se den delen av universet som er nært nok til at lyset har hatt tid til å nå Jorda etter big bang. Den delen kalles det observerbare universet. Å observere betyr å se noe. Mange sier bare «universet» når de egentlig mener det universet man kan se, eller observere.
Ingen vet hva som er utenfor det universet man kan se. De fleste forskere tror at universet bare fortsetter. Kanskje er universet uendelig stort.
