En stjerne er en stor, lysende kule av varm gass i verdensrommet. Stjerner lyser fordi de lager energi inni seg. Sola er en stjerne.
Stjerner ser ut som små lysprikker på himmelen fordi de er så langt unna. Den stjernen som ligger nærmest solsystemet, heter Proxima Centauri. Den er 40 billioner kilometer (4,22 lysår) unna.
Stjerner lages i stjernetåker. En stjerne dannes ved at litt av støvet og gassen i stjernetåken samler seg til en klump. Klumpen blir varmere etter hvert som den trekker til seg mer stoff. Når temperaturen til klumpen blir rundt 10 millioner grader, er temperaturen høy nok til at klumpen kan starte å lage energi. Da slutter klumpen å trekke seg sammen, og en stjerne er blitt til.
I sentrum av en stjerne krasjer atomer av hydrogen sammen og blir til atomer av helium. Når dette skjer, blir det lagd masse energi. Det kalles fusjon.
Energien som lages i sentrum av stjernen, får stjernen til å lyse. En stjerne kan fortsette å lage energi så lenge den har nok hydrogen til å drive med fusjon.
Stjerner som har stor masse, har høy temperatur inne i seg. Derfor bruker de opp hydrogenet sitt i løpet av bare noen millioner år.
Stjerner med liten masse har lavere temperatur. Stjerner med liten masse bruker mange milliarder år på å bruke opp hydrogenet. Sola er et eksempel på en stjerne med liten masse.
Når en stjerne ikke har nok hydrogen til å fortsette med fusjon, begynner den å dø.
En stjerne med liten masse vil da blåse seg opp til å bli til en kjempestjerne som kalles rød superkjempe. Senere vil den røde superkjempen kaste av seg de ytterste lagene sine av gass. Disse lagene blir til en planetarisk tåke. Planetarisk tåke er en type sky av glødende gass og støv.
Det som er igjen av stjernen etter at den har kastet av seg de ytterste lagene, vil skrumpe sammen til en hvit dvergstjerne. Det er dette som vil skje med Sola.
En stjerne med stor masse vil eksplodere som en kraftig supernova. Det som er igjen av stjernen etterpå blir presset sammen til en nøytronstjerne eller et svart hull.
