Teleskop er et instrument som brukes til å studere verdensrommet. Teleskopet samler og forsterker lyset fra et himmellegeme. Det gjør det mulig å se himmellegemer som ikke er synlig for øynene, for eksempel stjerner som er veldig langt unna.
Ved hjelp av teleskoper kan astronomer lære mer om universet.
Et teleskop består av linser eller speil eller begge deler. De er plassert i et rør. Linsene og speilene er formet og plassert slik at de skal samle mest mulig av lyset som kommer fra et himmellegeme. Deretter sendes lyset videre til en åpning hvor man kan se gjennom teleskopet med øynene. Lyset kan også sendes videre til et kamera eller et annet instrument som kan gjøre forskjellige typer målinger.
Det finnes små teleskoper som man kan bære med seg og se gjennom selv, som en kikkert.
Astronomer bruker store teleskoper for å lære mer om universet og himmellegemer. Jo større linser og speil, desto mer lys klarer teleskopet å samle. Da går det an å se himmellegemer som lyser svakere og er lenger borte.
Store teleskoper bygges inn i egne hus og er en del av et observatorium. Da sitter astronomene som regel foran dataskjermer og ser på bildene fra teleskopet.
Store teleskoper bruker alltid speil. Det er fordi det er vanskelig å lage store linser som er av god nok kvalitet. Ofte består store teleskoper av mange speil som er satt sammen for å lage ett kjempestort speil. Det er for at speilet ikke skal bli for tungt og vanskelig å lage. Store speil som brukes i teleskoper kan veie flere tonn.
Det største speilteleskopet som finnes er Gran Telescopio Canarias. Speilet har en diameter på 10,4 meter. Det er satt sammen av 36 små speil.
Om noen år kommer et mye større teleskop. Extremely Large Telescope skal ha et speil som er 39 meter stort. Det skal være satt sammen av 798 små speil. Teleskopet holder på å bygges i ørkenen i Chile.
Teleskoper som står på Jorda kalles bakketeleskoper. Teleskoper som svever rundt i verdensrommet kalles romteleskoper.
Teleskoper kan bygges for å måle forskjellige typer stråling:
