En hvit kjøkkenvekt med et grønt eple på toppen. Vekten viser 0,6 kilo.
Massen til et eple måles ved hjelp av en kjøkkenvekt. Kjøkkenvekta måler egentlig tyngden til eplet, og ikke massen. Men så lenge kjøkkenvekten blir brukt i nærheten av jordoverflata, vil den kunne oppgi eplets masse.
Foto av kjøkkenvekt.
Av .

Masse er det som gjør at ting har tyngde og treghet. En ting med stor masse veier mer enn en med liten masse. En ting med stor masse er også vanskeligere å bevege enn en med liten masse.

Massen til en gjenstand sier noe om hvor mye stoff en gjenstand inneholder. En melkekartong har for eksempel en masse på ca. 1 kg.

Målenhetene for masse er gram (g) og kilogram (kg). I dagliglivet blir det som måles med gram og kilogram kalt tyngde og vekt. I fysikk er vekt og masse to forskjellige ting.

Tyngdekraften

Tyngdekraften er en kraft som gjør at at alle ting trekker på hverandre. Jo større masse tingene har, jo sterkere er tyngdekraften.

Tyngdekraften er mindre på Månen, enn på Jorda. Det er fordi massen til Månen er en sjettedel av massen til Jorda. En ting som veier 60 kg på Jorda, veier bare 10 kg på Månen, men massen til tingen er den samme.

Hastighet

Massen er også med på å avgjøre hvor vanskelig det er å sette en ting i bevegelse. Man må bruke dobbelt så stor kraft for å gi en bil på to tonn samme fart som en på ett tonn. Fysikeren Isaac Newton beskrev dette i sin andre lov.

Atomkraft

Fysikeren Albert Einstein oppdaget at masse kan gjøres om til energi. Når en atomkjerne spaltes, kan litt av massen forvandles til store mengder energi. Derfor virker atomkraftverk.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jacob Linder
Professor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet