Samisk folkemusikk er tradisjonell samisk musikk. Den viktigste formen for samisk folkemusikk er joik. Joiken finnes hos de fleste samiske grupper.
Andre former for samisk folkemusikk er religiøse sanger og vuggesanger.
Mari Boine er en av de fremste samiske musikerne i Norge. Av Heiko Junge/NTB.
Begrenset gjenbruk
samisk folkemusikk
Mari Boine med en samisk tromme på festivalen Riddu Riđđu i 2018.
En noaide med tromme. Noaide var den fremste religiøse lederen i samisk religion. Illustrasjon fra 1700-tallet.
Trommer
I den gamle samiske religionen var både joiking og tromming viktig.
I denne religionen trodde man at hele naturen hadde guddommelige krefter. En noaide var en religiøs leder (sjaman) som kunne opprette kontakt mellom menneskene og de guddommelige kreftene. For å opprette kontakt brukte noaiden en tromme.
På norsk ble disse trommene tidligere kalt runebomme. I dag er det vanligere å snakke om samiske trommer. De samiske navnene på trommene er:
- nordsamisk: goavddis, noadiegárri eller meavrresgárri
- lulesamisk: goabdes
- sørsamisk: gievrie
Fra 1600-tallet sendte den norske staten kristne prester til samiske områder. De ville at samene skulle bli kristne. Prestene prøvde å bli kvitt samiske instrumenter og sang. De stjal eller brant mange trommer mens de prøvde å gjøre samene kristne. I løpet av 1800-tallet ble det helt slutt på bruken av samiske trommer.
Fra omtrent 1970-tallet har samiske trommer kommet tilbake i bruk. De brukes i musikk, teater og i religiøse sammenhenger.
Kristne sanger og vuggesanger
Fra rundt 1750 ble salmer og andre kristne sanger vanlig blant samer. I noen samiske områder på kysten er det vanligere å synge kristne sanger på norsk enn på samisk.
Selv om mange prester var negative til joik og samisk musikk, har trekk fra joiken likevel påvirket de kristne sangene. I sørsamisk område har joiken blitt brukt mer i kirka enn i nordsamisk område.
Det finnes også mange samiske vuggesanger.
Moderne samisk musikk
Samisk folkemusikk blir stadig modernisert og tatt i bruk på forskjellige måter. Bildet viser bandet ISÁK! med vokalist Ella Marie Hætta Isaksen.
De samiske miljøene har opplevd store endringer de siste hundre årene. Musikken har blitt påvirket av andre kulturer og sjangre. Den gamle folkemusikken spiller likevel fremdeles en stor og viktig rolle, for eksempel i musikken til Ella Marie Hætta Isaksen.
Den samiske musikken lever videre både i tradisjonell form, og blandet med nyere sjangre.
Musikkliv
Det finnes et aktivt samisk musikkliv. Riddu Riđđu er en internasjonal urfolksfestival som arrangeres i Olmaivággi/Manndalen i Nord-Troms.
Påskefestivalen i Kautokeino arrangeres hvert år og har samiske artister. Under festivalen finner også musikkonkurransen Sámi Grand Prix sted.
