prest

For å bli prest i Den norske kirke, må man først studere teologi i seks år. For å jobbe som prest etter utdanningen, må man gjennom en ordinasjon. En ordinasjon er å gi et løfte om at man vil forkynne Guds ord ifølge Bibelen, og selv leve etter Guds ord. Ordinasjonen foregår i kirken, og det er en biskop og flere prester som gjennomfører ordinasjonen.

I andre kristne trossamfunn kan kravene til utdanning være annerledes. Ikke alle krever ordinasjon heller.

Presten har først og fremst ansvar for kirkelige handlinger som:

• forberede og lede gudstjenester
• dåp
• konfirmasjon
• bryllup
• begravelse

Men presten er viktig for alle menneskene i menigheten. Hen skal være en person som lytter og hjelper mennesker. Det kan være alt fra samtaler om dåp og bryllup til å trøste de som er i sorg.

Presten deltar også i sosiale arrangementer som kirken er en del av eller arrangerer selv.

I Den norske kirke er prestene delt inn slik:

• Biskop – den øverste lederen blant prestene i et stort område.
• Prost – leder for prester som arbeider i et mindre område. Prosten hjelper biskopen.
• Sogneprest – leder en eller flere kirker, har ansvaret for blant annet gudstjenestene.
• Kapellan – er prest i en kirke. Kapellanen hjelper sognepresten.

Det var lenge forbudt for kvinner å bli prester. Nå kan kvinner blir prester i mange trossamfunn og kirker. Den første kvinnelige prest i Den norske kirke, Ingrid Bjerkås, ble ordinert i 1961.

Ikke alle kristne er enige i at det er riktig med kvinnelige prester. Noen mener det står i Bibelen at kvinner ikke skal være prester, mens andre forstår dette på en annen måte.

Noen kirkesamfunn tillater ikke kvinnelige prester. Den katolske kirke er verdens største kirkesamfunn. Her er det det fremdeles forbudt for kvinner å være prester.

Ordet prest brukes også om ledere i andre religioner enn kristendommen. For eksempel har hinduismen også prester.

• kristendom
• Bibelen
• kirke
• høytider i kristendommen
• religion