dikt

Dikt kan ha forskjellig lengde, oppbygning og form. Noen følger bestemte regler, mens andre ikke har fast rim og rytme (de kalles frie vers). Det er likevel noen elementer som er typiske for sjangeren:

• Kort og presist språk: Dikt er ofte kortere og mer presise enn andre tekster. Følelser, tanker eller ideer blir beskrevet med få ord. Den språklige formen er viktig.

• Rim og rytme: Mange dikt inneholder rim og rytme. Det gjør at lyrikk kan minne om musikk.

• Språk med mange bilder: Dikt er kjent for å bruke språklige bilder, som metaforer, sammenligninger og symboler, for å skape levende bilder hos leseren.

• Følelser og stemninger: Dikt kan beskrive følelser og stemninger på en personlig måte. Ofte er de i jeg-form.

• Tolkning: De språklige virkemidlene gjør det mulig for leseren til å tenke grundig over det som står i diktet. Innholdet blir lettere å huske når det har en fast form. Ofte er en del av innholdet bare antydet, slik at man kan tolke diktet på forskjellige måter.

  Tema

  Dikt kan ha alle mulige temaer, som kjærlighet, natur, samfunn, liv og død. Henrik Wergeland var spesielt kjent for kjærlighetsdiktene sine, for eksempel Den første Omfavnelse fra 1838.

  Sidsel Mørck skrev mange dikt om naturen, for eksempel diktet Vår eneste himmel, som starter slik:

  Blå er vår eneste himmel

  grønn er vår eneste jord.

  Her er vår eneste fremtid.

  Nå setter vi våre spor.

  Noen dikt, som kalles nonsensdikt, kan ha et tøysete innhold, og rim og rytme og lek med ord som ligner hverandre, kan være ekstra viktige. Et eksempel på det er Farao på ferie av André Bjerke, som begynner slik:

  I landet Miramarmora

  var Farao på ferie

  hos farmora og mormora.

  En morgen klatret mormora

  til Farao i furua,

  og så begynte moroa.

• litteratur
• lyrikk
• sjanger litteratur