Løvetannblad. Navnet kommer av tennene på bladene som ligner tennene til rovdyr.

Løvetann er en plante med gule blomster. Den vokser over hele Norge og mange mener den er et ugress.

Beskrivelse

foto

Hvert frø har en liten hvit parasoll, kalt fnokk, på toppen. Det gjør at frøene kan fly langt med vinden.

Løvetann med fnokker
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Planten har en lang tjukk rot. Bladene ligner på tennene hos rovdyr, derfor heter den løvetann. Løvetann har en lang stengel som er hul med besk, hvit melkesaft inni.

Hos løvetann sitter mange blomster sammen i en kurv. Sammen ser de ut som én blomst.

Løvetann vokser gjerne på dyrket mark og beitemark. Husdyr liker å spise løvetann. Løvetann vokser også i veikanter, parker og i hager. Den kan også vokse i sprekker av asfalt eller i murer.

Frukten på løvetann er små frø som sitter tett i tett. Hvert frø har en liten parasoll på toppen som gjør at frøet kan fly langt avgårde med vinden.

Utbredelse

Løvetann finnes over hele Norge og i store deler av verden. Den sprer seg lett og er vanskelig å bli kvitt. Frøene spres med vinden. Lander frøene på et bra sted, kan de spire og det vokser opp nye planter.

Løvtann er vanskelig å bli kvitt. Hvis det bare er en liten bit av roten igjen i jorda kan det vokse opp en ny løvetann.

Bruk

Løvetannens pollen og nektar er viktig mat for bier, sommerfugler, biller og fluer siden den blomstrer på våren før mange andre blomster.

De aller første bladene som spirer om våren kan plukkes og brukes i salater. Mange plukker også de gule blomstene og lager saft eller vin. Knoppene kan stekes som en grønnsak.

Løvetannbarn

Løvetannbarn er et ord som brukes om barn som har hatt det veldig vanskelig hjemme, men som klarer seg. Det er fordi løvetann er en plante som kan vokse på vanskelige steder.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Unni Vik
Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet