Foto av honningbie
Nærbilde av en honningbie (arbeider).
Foto av honningbie
Av /Shutterstock.

Bier er insekter med et hårete utseende. Det finnes mange ulike bier. Den mest kjente bien er honningbien.

Honningbier lever mange sammen i samfunn, ofte i bikuber. Honningbier kalles ofte tambier. Bier som ikke passes på av mennesker, kalles villbier. Villbier bygger reir blant annet i jord, sand, gamle trær og husvegger.

Bier er viktige insekter, fordi de pollinerer blomster. Om blomster ikke pollineres, kan de ikke lage frukt.

I Norge finnes det over 200 ulike biearter.

Beskrivelse

Mange bier har en slags kurv på bakbena som de kan samle pollen i
/Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 3.0

Bier har fire vinger og seks bein. Kroppen er lodden og hårete, slik at pollen fra blomster kan feste seg i den. Bier kan ha mange farger: svart, rød, oransje, gul, brun, striper, og en blanding av de ulike fargene. Ingen arter ser helt like ut.

Hunnene har brodder som de bruker til å forsvare seg med, men de kan bare stikke én gang. Det er fordi broddene har mothaker som rives av når de stikker. Da dør biene. Humlene kan stikke mange ganger. Biene stikker bare hvis de føler seg truet.

Levevis

Arbeiderne er kraftige og har lengst vinger. Dronningene har stor kropp og små vinger. Dronene er litt mindre enn de andre to og har middels lange vinger.

De tre typene bie a) arbeider (hunn), b) dronning og c) drone (hann).

Av /Store norske leksikon ※.

Alle bier starter livet som egg. Egget blir etterhvert til en larve, så til en puppe, og til slutt til en ferdig bie med vinger.

Bier som er sosiale, sånn som honningbier og humler, lever i samfunn som består av en dronning og flere arbeidere og droner. Arbeiderne er hunner og dronene er hanner. Arbeiderne flyr ut og samler nektar, mens dronenes oppgave er å pare seg med hunner.

Honningbiene er de eneste biene i Norge som lager honning. Honningen lager de av nektar som de suger opp fra blomstene. Ofte lager de honning fra en bestemt blomsterart. Mennesker har i lang tid hatt honningbier i bikuber, da er det lett å hente ut honningen. Dette heter birøkt.

De fleste villbiene er solitære. Det betyr at de lever alene. Flere hunner kan ha reir ved siden av hverandre, men de har bare ansvar for sine egne larver.

De fleste bier lever et år. Om høsten dør de gamle biene, og de nye puppene og biene går i dvale. Hos sosiale bier er det bare dronningen som går i dvale. Om våren flyr de ut og bygger opp nye samfunn.

Mat

Bier spiser pollen og nektar. Larvene spiser en blanding av pollen og nektar som kalles bibrød. Dronningen legger eggene oppå bibrødet. Når larvene klekkes, har de enkel tilgang til mat.

Kommunikasjon

Foto av buksebie

Buksebiene er en av få bier som finnes i Europa og ikke i Nord-Amerika.

Av /USGS Bee inventory and monitoring service.
Lisens: CC BY SA 4.0

Honningbier kan snakke med hverandre. De forteller hverandre hvor de kan finne nektar. Da gjør de spesielle danser. Ved å vrikke på rumpa på forskjellige måter, forteller de andre bier hvor langt og i hvilken retning de skal fly.

Mange bier er truet

De siste årene har det blitt færre bier i Norge og andre land. Dette er ikke bra, fordi mange planter trenger pollinerings-hjelp fra bier for å lage frukt. Noen grunner til at biene forsvinner er:

  • at det bygges større byer
  • at flere enger blir gjort om til åker
  • at flere enger gror igjen og blir til skoger
  • forurensning
  • klimaendringer

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Henninge Torp Bie