Faktaboks

kreft
Ondartet tumor, ondartet svulst og ondartet neoplasi
En mann sitter ved mange dataskjermer og følger med. I bakgrunnen er en stor rund maskin med et hull i midten. Et menneske ligger på en benk med hodet inn i hullet i maskinen.

For å finne ut om noen har kreft, tar man ofte bilder inni kroppen. Bildet viser en person som tar MR-undersøkelse.

Av /Shutterstock.

Kreft er en type sykdommer der celler deler seg på en unormal måte. Det finnes omtrent 200 forskjellige typer kreft. Kreft kan oppstå i alle organer i kroppen. Kreft er farlig, men ikke smittsomt.

Ulike typer kreft gjør at man blir syk på ulike måter. Det varierer hva slags behandling man får, hvor stor risiko det er for å dø og hvor stor sjanse det er for å bli frisk.

Svulst

Når man har kreft, deler noen av cellene i kroppen seg for raskt, og det blir laget for mange celler. Disse cellene vokser til en klump som kalles svulst. Svulster kan oppstå i alle deler av kroppen og gi ulike symptomer. Store svulster kan man kjenne som kuler.

Svulster i lungene kan gi hoste og tung pust. Svulster i hjernen kan gi epilepsi. Svulster i andre organer kan gjøre at organet ikke virker som det skal. De kan også gi smerter og kvalme. Jo raskere man oppdager svulsten, jo bedre sjanser har man til å bli frisk.

Mange typer kreft får navn etter hva slags svulst det er eller hvor i kroppen den er. For eksempel finnes det brystkreft, leverkreft og lungekreft.

Kreftsvulster vokser raskt inn i vevet og organene rundt seg. De har ruglete og ujevn overflate. Kreften kan også vokse inn i blodårene og lymfeårene og spre seg der. Da kan den spre seg til andre deler av kroppen.

Det finnes svulster som ikke er kreft og som ikke sprer seg videre i kroppen. Disse kalles godartede svulster og er vanligvis ikke farlige.

Diagnose og behandling

To personer sitter i sykehusstoler og får medisin gjennom en gjennomsiktig slange som går inn i armen.

Det finnes mange måter å behandle kreft på. Noen typer medisiner kan man sprøyte inn i blodet til pasienten. Dette kalles intravenøs behandling. Noen typer behandling kan gjøre at pasienten mister håret i en periode. Det vokser ut igjen når hen er ferdig med behandlingen. Pasienten kan også bli kvalm og føle seg sliten.

Av /Shutterstock.
En overkropp hvor ett bryst er blitt operert bort på grunn av brystkreft. Det er et rosa og skrått arr fra armhulen til midt på brystkassen.

Noen typer kreft behandles med operasjon. Ved brystkreft kan det av og til være best å fjerne hele brystet samtidig som man fjerner svulsten. Det heter mastektomi.

Mastektomi ved brystkreft
Av /Store norske leksikon.

For å oppdage kreft, må man gå til fastlegen. Legen undersøker kroppen, vurderer symptomene og kjenner etter svulster. Så kan legen blant annet ta prøver av blod eller vev. Hen kan også ta bilder inni kroppen med røntgen eller ultralyd.

Man kan bli frisk av kreft. Behandlingen tar ofte lang tid, og man kan bli veldig dårlig av den. Kreft kan behandles ved en operasjon der man skjærer ut svulsten. Det går også an å drepe svulsten med radioaktiv stråling eller cellegift. Immunterapi er en type behandling som hjelper immunforsvaret å slåss mot kreften.

Kreft er en av de sykdommene som det dør flest av i Norge. De fleste som dør av kreft er gamle. Mange kan leve lenge med kreft i kroppen, men både sykdommen og behandlingen er slitsom og ubehagelig.

Hvordan kreft virker

Kreft skyldes vanligvis at celler deler seg ukontrollert. Kroppen lager hele tiden nye celler for å erstatte de som dør av seg selv. Dette skjer vanligvis i et rolig tempo. Noen ganger oppstår det en feil eller mutasjon i noen celler. Feilen gjør at cellene ikke klarer å stoppe å dele seg. Da kan man få kreft.

Kreft kan også skyldes at gamle celler ikke dør av seg selv når de skal.

Økt risiko for kreft

Noen kjemiske stoffer øker risikoen for at cellene får mutasjoner. Hvis man har mye kontakt med slike stoffer, øker sjansen for å få kreft. Røyking er en annen ting som øker risikoen for å få kreft. Eldre mennesker får oftere kreft enn unge.

Radioaktiv stråling og infeksjoner med virus kan øke sjansen for mutasjoner. Noen mennesker blir født med høyere risiko for kreft.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck
Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo