Immunforsvaret beskytter kroppen mot smitte. Hvis det kommer smitte inn i kroppen, går immunforsvaret i gang med å reparere vev som er skadet eller som har fått en infeksjon. Da starter immunsystemet en betennelse. Myggstikk er et eksempel på en liten betennelse.
Immunitet
Mye av immunforsvaret fins i kroppen når man blir født. Det kan også trene seg opp i løpet av livet. Immunforsvaret kan 'huske' hvordan det sloss mot smitte det har møtt før. Da jobber det så fort at kroppen ikke rekker å bli syk av smitte. Dette heter immunitet.
Det ytre immunforsvaret
Det ytre immunforsvaret er hud, slimhinner, snørr, tårer og hår. Huden gjør det vanskelig for fremmede stoffer å komme inn i kroppen og gjøre den syk. Tårer beskytter øynene mot rusk og bakterier. Snørr og hårene i nesen fanger opp bakterier når man puster. Virus og bakterier kan likevel lure seg inn i kroppen gjennom sår i huden eller gjennom øynene, munnen og nesen. Da tar det indre immunforsvaret over.
Det indre immunforsvaret
I det indre immunforsvaret samarbeider flere organer om å lage de stoffene kroppen trenger for å forsvare seg. Disse organene ligger mange forskjellige steder i kroppen.
Beinmarg og thymus (skjoldbruskkjertelen) lager og gjør klar hvite blodceller. Lymfeknuter, lymfeårer, milten og peyerske flekker i tarmen setter i gang forsvaret mot infeksjon i kroppen.
Det indre immunforsvaret er et samarbeid mellom flere organer, immunstoffer og hvite blodceller:
- Beinmargen lager hvite blodceller. Lymfeknuter, milten, mandlene og tarmene gjør klar og aktiverer de hvite blodcellene og setter i gang forsvaret mot infeksjon i kroppen.
- Hvite blodceller jobber med å stoppe infeksjonene. Det fins mange typer celler som kan gjøre forskjellige ting, som å kjenne igjen ulike typer smitte, drepe syke celler eller spise opp bakterier.
- Immunstoffer sier fra om smitte i kroppen. De kan reise rundt i kroppen gjennom blod, snørr, slim og tårer for å gi beskjed.
Når det er infeksjon i kroppen, strømmer det hvite blodceller og immunstoffer til stedet. Det heter betennelse. Hvis infeksjonen skjer i halsen, får man halsbetennelse. Når immunforsvaret har stanset en infeksjon og kroppen er blitt frisk, skal det 'slå av' betennelsesaktiviteten igjen.
Feil i immunforsvaret
Noen ganger gjør immunforsvaret feil. Da forsvarer det kroppen mot ting som ikke er farlige. Immunforsvaret kan tro at mat eller pollen er farlig smitte. Det kalles allergi. Andre ganger tror immunforsvaret at kroppens egne celler og organer er farlige og forsvarer seg. Dette kalles autoimmune sykdommer. Leddgikt er ett eksempel.
Hvis immunforsvaret ikke klarer å skru seg av når infeksjonen er ferdig, må man få medisin.
