celler – Lille norske leksikon

Mikroskopifoto av en nervecelle fra et menneske. Den er farget blå, har en runding i midten som er cellekjernen, og mange utstikkende tråder som den mottar meldinger gjennom. — En celles utseende og innhold er ofte tilpasset oppgaven den skal gjøre. Dette er en nervecelle som skal motta og sende ut meldinger.

Nervecelle fra menneske, farget blått, sett i mikroskop

Av Rattiya Thongdumhyu/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Celler er den minste levende enheten som finnes. Bakterier består av én celle. Dyr består av mange forskjellige celler som samarbeider. Et menneske består av mellom 30 og 40 billioner celler. Det finnes mange typer celler.

Beskrivelse

Celler kan ha forskjellig form og størrelse, men alle celler har til felles at:

De har en hinne av fett ytterst, som en slags hud.
De kan dele seg i to.
De trenger mat for å gjøre oppgavene sine.
De kan ikke leve uendelig.
De har arvemateriale (gener) inni seg, som de kan gi videre til nye celler.

Typer

En sammenligning av en prokaryot celle (en bakterie) og en eukaryot celle (en plantecelle). De har begge en ytre hinne som beskytter celleinnholdet deres. Bakterien ser ut som en sylinder med en hale. Arvestoffet ser ut som kruseduller som flyter fritt inni bakterien. Plantecellen har arvestoffet sitt inni en pose, kalt cellekjernen. En pil mellom plantecellen og en plante med blader og røtter indikerer at flere celler kan gå sammen for å danne en organisme. — En bakterie er en prokaryot celle. Bakterien er en éncellet organisme. En plantecelle er et eksempel på en eukaryot celle. Eukaryote celler går ofte sammen for å danne en flercellet organisme.

Sammenligning av prokaryote og eukaryote celler

Av Selma Evenstad/BioRender.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Celler deles opp etter om de har en kjerne inni seg eller ikke. Cellekjernen beskytter genene i en egen pose inne i cellen. Samtidig gjør kjernen det mer tungvint for cellen å dele seg og å pare seg.

Celler uten cellekjerne kalles prokaryoter. Bakterier er prokaryote celler. Alle bakterier består av bare én celle. De kalles encellede organismer. Fordi de ikke har cellekjerne, kan bakterier dele seg og bli mange veldig fort.

Celler med cellekjerne kalles eukaryoter. Cellene i planter, dyr, sopp og alger er eukaryote. De fleste eukaryote celler lever sammen med andre celler, og danner en organisme. Eukaryote celler kan være veldig forskjellige. I mennesker finnes det for eksempel muskelceller, nerveceller og hudceller. Mennesker har rundt 220 forskjellige typer celler i kroppen. Røde blodceller blir laget med cellekjerne, men mister den etter hvert.

Organismer

Mikroskopifoto av en prøve fra innsiden av kinnet. Menneskecellene ser ut som lilla speilegg, hvor cellekjernen er plommen. Bakteriene er mørkelilla prikker som har klistret seg til den ene cellen. — Cellene fra innsiden av kinnet har cellekjerner; de er eukaryote. De bittesmå bakteriene er prokaryote.

Celler og bakterier fra innsiden av kinnet, sett i mikroskop

Av Jose Luis Calvo/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Celler kan gå sammen og lage en organisme, et levende vesen. Hver enkelt celle lever kortere enn organismen de er en del av. Så å si alle cellene et menneske blir født med, deler seg og blir nye i løpet av livet.

Det blir hele tiden dannet nye celler. For eksempel lager kroppen rundt en milliard nye røde blodceller hver dag. Det finnes også celler som ikke deler seg, for eksempel nervecellene.

Les mer i Lille norske leksikon

organisme
evolusjonslæren
gener

Faktasjekk av

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo