Diagnose er navnet på en sykdom eller tilstand. Ordet brukes oftest når det er noe galt med et menneske eller et dyr. Når en lege for eksempel finner ut hvilken sykdom noen har, kalles det å stille en diagnose.
Ordet diagnose kan også brukes når man finner ut hva som er i veien med for eksempel en bil eller en datamaskin.
Å gi en diagnose heter å diagnostisere. Læren om diagnoser heter diagnostikk.
En person som føler at noe er galt, kan gå til en lege, psykolog eller noen andre i helsevesenet. Så vil de se etter tegn på sykdom. De kan også ta prøver, for eksempel blodprøver, eller be personen ta tester. De spør også hvilke symptomer personen har. Til sammen kan undersøkelsene fortelle legen eller psykologen hva som er i veien.
Legen eller psykologen må følge bestemte regler før de kan gi en diagnose. Disse reglene er like i mange land.
Noen ganger kan det være vanskelig å finne ut hva som er galt. Da får man ikke en diagnose, men man kan likevel være syk og få behandling.
Noen ganger kan det være godt å få en diagnose, fordi man skjønner hva problemet er, og man kan få hjelp og behandling. Andre ganger kan det være tungt å få en diagnose, fordi man får vite at man har en alvorlig sykdom.
Når en person har fått diagnose, kan hen lettere få behandling, medisiner eller hjelp til å leve med problemet. Noen sykdommer varer kort og går over, for eksempel influensa. Da mister man diagnosen. Andre sykdommer varer lenge, kanskje resten av livet.
Eksempler:
