Evolusjonslæra er læra om korleis livet på jorda har utvikla seg.

Dei aller første levande organismane oppstod for rundt 3,7 milliardar år sidan. Frå dei første organismane har alt som lever i dag, som plantar, sopp og dyr, utvikla seg.

Alt liv er i slekt

Alt som lever på jorda i dag, er i slekt med kvarandre. Det er ulikt kor nært i slekt ulike artar er med kvarandre. Menneske og sjimpansar er for eksempel i nær slekt med kvarandre. Dei er nærare i slekt med kvarandre enn dei er med andre artar, for eksempel hestehov. Plantar er nærare i slekt med kvarandre enn med dyr.

Alle former for liv på jorda er etterkommarar etter dei første levande organismane. I løpet av 3,7 milliardar år har ulike organismar utvikla seg på i veldig ulike måtar.

Biologar som forskar på evolusjon, undersøkjer korleis ulike artar er i slekt med kvarandre. Slektskapen kan teiknast inn i eit slektskapstre. Desse biologane forsøker også å forstå korleis artar endrar seg over tid.

Naturleg utval

Livet på jorda har utvikla seg gjennom evolusjon. Eit døme på korleis evolusjon kan verke, er ein flokk fuglar av same art. Dei har alle litt ulik storleik på nebbet. Desse fuglane et frø. Jo større nebb, jo større frø klarer dei å ete. Dersom det er flest store frø å ete ein lang periode, vil dei fuglane med størst nebb klare å ete mest frø. Fuglane med små nebb klarar berre å spise små frø. Mange av fuglane med små nebb får ikkje nok mat og døyr. Fuglar med stort nebb får tak i mest mat, og kan få ungar. Då vil fleire av ungane ha store nebb.

Dette viser korleis evolusjon skjer gjennom naturleg utval. Dei som har store nebb når det er flest store frø, klarer seg betre enn dei med små nebb. Størrelsen på nebbet styrast av gena.

Ein annan stad, eller i ein annan periode, kan det vere dei med små nebb som klarer seg best.

Charles Darwin

Charles Darwin var ein vitskapsmann som forska på korleis livet på jorda hadde utvikla seg. Han segla jorda rundt med skipet Beagle i fem år, frå 1831 til 1836. Då undersøkte han mange ulike dyr, plantar og fossil, og forstod etter kvart korleis dei var i slekt med kvarandre. Han forsto også korleis evolusjon verka. Teoriane endra korleis vitskapen forstod livets historie på jorda. Han skildra det han hadde funne ut i boka Artanes opphav, som kom ut i 1859.

Les meir i Vesle norske leksikon

Faktasjekk av

Kjetil Lysne Voje
Ph.d., Universitetet i Oslo