elg

Elgen har kraftig kropp med lange, kraftige bein. Den blir opptil to meter høy og veier 300-700 kilo. Pelsen er gråbrun med hvit pels på bakbeina. Elgen har et stort, avlangt hode. Ørene kan bevege seg. Den har god luktesans og hørsel.

Hannene kalles okse og hunnene kalles ku. Ungene kalles kalv.

Oksene får store gevir som brukes som våpen mot andre okser. Oksen med det største geviret får mest respekt. Kuene får ikke gevir.

Kuene blir opptil 20 år, mens oksene lever bare til de er omtrent 12 år.

Elgen beiter på forskjellige steder på sommeren og vinteren. Den vandrer mellom de ulike beitene i løpet av året, og kan svømme langt. Elgen spiser for det meste gress, urter og blader.

Om sommeren spiser den også planter som vokser i vann, som bukkeblad og nøkkeroser. Om vinteren spiser den lyng, einer og skudd på furutrær.

Elgen er ikke veldig sosial. Kuene lever sammen med kalvene, mens oksene lever alene.

Elgen parer seg i oktober og føder en eller to unger i juni. Kalvene slutter med melk i oktober samme år. Ei ku med kalver passer godt på dem og forsvarer dem mot angrep fra rovdyr. Kuer med kalv kan også være farlige for mennesker.

Når kalvene er omtrent to år gamle, forlater de moren. Oksene lever alene unntatt når de skal pare seg. Da samler oksene seg i områdene til kuene. Oksene må ofte konkurrere og slåss mot hverandre for å få pare seg. Elgen kan lage mye lyd i paringstiden.

Elgjakt er vanlig i hele Norge. Den foregår fra 25. september til 23. desember. Kommunen gir jegerne tillatelse til å skyte elg. Tillatelsen bestemmer hvor mange dyr som kan skytes på et område og i en bestand. Det vanligste for elg er å dø av jakt. Jegerne skyter flest elg i Trøndelag fylke og på Hedmarken.

• skog
• barskog
• løvskog