Norges lover

Før brukte alle advokater, dommere og andre jurister boka Norges lover for å lese lovene. I dag bruker de som oftest et nettsted som heter Lovdata.

Det finnes også flere andre nettsteder med norske lover og forklaringer på dem, for eksempel Juridika, Karnov og Rettsdata.

I boka Norges lover står Grunnloven først. Etterpå står alle lovene etter hverandre i rekkefølge etter hvilket årstall Stortinget har vedtatt dem. De eldste lovene står altså først etter Grunnloven. Det kalles å ordne noe kronologisk, å sortere noe etter tid.

Den eldste loven i Norges lover er fra 1687. Den ble skrevet av juristene til den dansk-norske kongen Christian 5. Det var lenge før Norge ble en selvstendig stat og fikk sin første nasjonalforsamling, Stortinget, i 1814. Noen av reglene i denne loven gjelder fremdeles, blant annet regelen om at avtaler skal holdes.

Lover som nesten ikke er brukt, eller ikke har betydning for folk flest i Norge, står ikke i boka.

I Norges lover står også noen av avtalene Norge har med andre land. En avtale mellom land kalles konvensjon eller traktat. Blant annet er fem konvensjoner gjort til norsk lov gjennom loven om menneskerettigheter.

Grunnloven inneholder også mange veldig viktige menneskerettigheter. For eksempel er det en lov som sier at alle i Norge har rett til å mene det de vil og si det de mener, det som heter ytringsfrihet. Et annet eksempel er at ingen kan komme i fengsel i Norge, uten å ha gjort noe galt og blitt dømt for det.

• Grunnloven
• lov
• domstolene
• Stortinget
• Grunnlovens historie