tungtvann

Tungtvann smaker, lukter og ser ut som vanlig vann, men det har ekstra nøytroner som gjør det litt tyngre. Det har høyere tetthet enn vanlig vann. Man kan teste det ved å ta en isbit laget av tungtvann og ha den i en skål med vanlig vann. Isbiter av tungtvann synker, mens vanlige isbiter flyter.

Is av tungtvann smelter mellom 3 og 4 °C i stedet for ved 0 °C, som is av vanlig vann. Tungtvann koker ved 101 °C i stedet for 100 °C. Kjemiske reaksjoner går litt langsommere i tungtvann.

Rent tungtvann er ikke radioaktivt. Hvis tungtvannet har blitt brukt i et atomkraftverk, kan det inneholde andre stoffer som kan være radioaktive.

Tungtvann brukes i noen typer atomkraftverk. Der brukes det til å bremse farten til nøytroner, slik at de kan reagere med uran. Mange er redde for at tungtvann skal brukes til å lage atombomber. Derfor er det strenge regler for kjøp og salg av tungtvann.

Tungtvann brukes mye i medisinsk forskning.

Tungtvann finnes i naturen, men i store mengder kan det være skadelig for dyr og planter.

Fordi tungtvann finnes naturlig, vil et menneske som veier 50 kilo inneholde omtrent 5,5 gram tungtvann.

I 1931 oppdaget den amerikanske kjemikeren Harold Urey at det fantes en tyngre type hydrogen. To år senere klarte han og en annen forsker å lage en liten mengde med tungtvann.

I 1934 bygget Norsk Hydro den første fabrikken i verden som laget tungtvann. Fabrikken ble bygget på Vemork i Telemark.

Under andre verdenskrig ønsket Tyskland å bruke tungtvannet til eksperimenter i atomfysikk. Mange var redde for at Tyskland skulle lage en atombombe. Derfor ble det gjort flere forsøk på å ødelegge fabrikken. En båt som skulle frakte tungtvann ble også sprengt. Alle disse forsøkene på å hindre tyskerne i å få tak i tungtvann, blir kalt for tungtvannsaksjonene.

• kjemi
• hydrogen
• atomkraft
• andre verdenskrig