trygd

Pengene til trygd kommer fra den norske staten. Det er NAV som betaler ut trygdene. Staten setter av omtrent en tredjedel av statsbudsjettet til NAV. Rundt halvparten av de som bor i Norge får en form for trygd hvert år.

Målet med trygd er å gi hver enkelt person nok penger til å leve. Man kan få trygd hvis man for eksempel ikke kan jobbe fordi man er syk. Det samme gjelder hvis man ikke kan jobbe fordi man er gammel eller gravid.

Trygd skal også sørge for at man har penger nok til å betale for ekstra utgifter til for eksempel legehjelp og begravelser.

Ordet trygd brukes ofte om det som egentlig heter uføretrygd. En person som er ufør har en skade eller sykdom som gjør at hen ikke kan jobbe. For å bli ufør må sykdommen eller skaden vare veldig lenge. Noen ganger for alltid.

Det finnes også mange andre former for trygd. Dette er noen av typene trygd i Norge:

• Dagpenger
• Sykepenger
• Svangerskapspenger
• Foreldrepenger
• Pensjon

Felles for de fleste typer trygd er at man får penger fordi man ikke kan jobbe, eller fordi man ikke kan jobbe fullt i en periode.

Hvor mye man får i trygd kommer an på hvor mye man har tjent før. Jo mer man har tjent i tidligere jobber, jo høyere trygd vil man få.

Dagpenger får man hvis man kan jobbe, men ikke har en jobb. For å få dagpenger må man si ja til nesten hvilken som helst jobb. Man må også si ja til å flytte hvis den jobben er et annet sted enn der man bor. Hvis man ikke vil si ja til dette, kan man ikke få dagpenger.

Sykepenger får man hvis man ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Man får sykepenger bare i en periode. Hvis man er syk eller skadet lenge, kan det hende man heller skal ha uføretrygd.

Barnetrygd er støtte til de som har barn. Barnetrygden er et lite beløp som utbetales hver måned inntil barnet fyller 18 år. Alle som har barn, får barnetrygd.

Reglene for trygd har egne lover som heter folketrygdloven og barnetrygdloven.

• velferdsstat
• NAV