Alle religioner har hellige dager som blir feiret. En hellig dag kalles også en høytidsdag. Hellige dager feires ofte for å huske en viktig person eller begivenhet i religionen.
I islam er fredag en helligdag, og feiringen av id er den viktigste festen.
Islam har en egen kalender. Den følger Månen og har 354 eller 355 dager i et år. Høytidene er på samme dato hvert år i den islamske kalenderen, men kommer på forskjellige datoer i den kalenderen som blir brukt i Norge.
Den ene måneden heter ramadan. Det er muslimenes fastemåned. Denne måneden er valgt ifølge Koranen fordi det var da Muhammed fikk den første åpenbaringen fra Gud.
Fasten slutter med en stor fest. Denne festen blir kalt id eller eid, id al-fitr eller lille id blant norske muslimer. De troende takker Gud for at de er ferdige med fasten. Mange gir pengegaver til de fattige under denne festen.
Mange muslimer går til moskéen for å be, før de har en fest med venner og familie. På denne festen blir det servert mye god mat og søtsaker. Mange går også på gravplassen for å minnes de døde.
Det er vanlig å sende id-hilsner. Man hilser hverandre med id mubarak, som betyr «ha en velsignet høytid».
På den 10. dagen i den 12. måneden blir id al-adha feiret. Denne festen blir også kalt id, eid eller store id blant muslimer i Norge.
Id al-adha-feiringa faller sammen med pilegrimsreisen til Mekka, men den blir også feiret av muslimer hjemme over hele verden.
Id al-adha er til minne om profeten Abraham. Han er viktig for både muslimer, jøder og kristne.
Noen steder kjøper muslimske familier en sau, ei geit eller ei ku som de slakter, for å vise at de vil være lydige mot Gud, slik Abraham var. Da er det vanlig å beholde noe av kjøttet selv, og gi resten til de fattige. Mange gir også pengegaver.
Id al-adha blir også markert med familieselskap og fest.
Fredag er en høytid for muslimer hver uke. Dette er ofte fridag i muslimske land, men ikke alltid. Mange muslimer, særlig menn, går i moskéen for å be fredagsbønn.
