faste

• Det er en religiøs tradisjon
• Det er en del av en slankekur
• Man skal ha tom mage før operasjoner og helseundersøkelser

I mange religioner er det tradisjon å faste i bestemte perioder eller på bestemte dager. Det er forskjellige grunner til at religiøse mennesker faster.

I islam har man fastetiden ramadan, som varer i 30 dager. I denne perioden spiser eller drikker man ingenting så lenge sola er oppe. Om kvelden, når sola har gått ned, spiser man.

I jødedommen har man mange fastedager, der man verken spiser eller drikker. Ofte er disse dagene høytidsdager for å huske viktige hendelser i jødenes historie.

I kristendommen er det faste i 40 dager før påske. Det er en type faste der man ikke skal spise kjøtt. Før fastet de fleste kristne før påske. Nå er det mindre vanlig.

I ortodoks kristendom er faste fortsatt viktig. Man har flere fasteperioder i løpet av året.

For mange i disse religionene er faste en religiøs plikt. Men det er unntak for små barn, syke, eldre og andre som ikke bør gå lenge uten mat og drikke.

Periodisk faste betyr at man lar være å spise i en liten stund av gangen. For eksempel en diett hvor man spiser vanlig mat fem dager i uka, og så spiser man ingenting i to dager.

Et annet eksempel er når man ikke spiser frokost, fordi magen skal være tom før man skal til en legeundersøkelse.

Muslimsk faste er også en type periodisk faste, fordi man kan spise etter at sola går ned når det er ramadan.

Total faste betyr at man ikke spiser noen ting, og bare drikker vann. Da får ikke kroppen noe energi mens man faster. Da forbrenner cellene fett og proteiner som er lagret i kroppen.

Hvis man driver med total faste i mange dager, mister man vekt og får mindre muskler. Man kan bli syk hvis man faster på denne måten for lenge.

• kosthold
• religion
• diett