fortellende litteratur

Epos er lange, fortellende dikt. De var vanlige i antikken. Diktene handler om ting som har skjedd lenge før de ble skrevet. Noen berømte eksempler er Iliaden og Odysseen fra rundt år 900 fvt.

Kvad er et annet ord for dikt i norrøn tid. Eddakvadene er fra vikingtiden.

Den eldre Edda har ble fortalt muntlig i flere hundre år og først skrevet ned på 1200-tallet. Den inneholder mest vers med leveregler og er ikke typisk fortellende litteratur. Den yngre Edda er fra omkring år 1220 og er skrevet av Snorre Sturlason. Den en en lærebok i hvordan man skulle dikte. Samtidig forteller boka om norrøne guder og helter. Den yngre Edda er den viktigste kilden til norrøn mytologi.

Sagaer er norrøne fortellinger som er kjent i skriftlig form fra middelalderen. Noen av sagaene ble overlevert muntlig før de ble skrevet ned. Andre ble skrevet av en kjent forfatter. Eksempler på det er kongesagaene, som er skrevet av Snorre Sturlason. Sagaene er skrevet på prosa, men de kan også inneholde kvad (dikt).

Romanen er den største sjangeren i fortellende litteratur. Det er en lang, oppdiktet fortelling på prosa. Den oppsto på 1600-tallet og er fortsatt svært populær. Det finnes mange typer romaner, for eksempel kjærlighetsromaner, historiske romaner, krim og fantasy.

Romanen har tre viktige kjennetegn:

• Den er oppdiktet.
• Den er en fortelling på prosa.
• Den er lengre enn eventyr og noveller.

Novellen er en oppdiktet fortelling, akkurat som romanen, men den er mye kortere. Også den er skrevet på prosa.

Novellen har tre viktige kjennetegn:

• Handlingen er oppdiktet.
• Den er en fortelling på prosa.
• Den er kort. Det er plass til flere noveller i én bok.

Eventyr er korte, oppdiktede fortellinger. De foregår i en magisk verden. Eventyrene handler blant annet om mennesker, dyr som snakker, troll, hekser og andre magiske vesener. Sagnene skiller seg fra eventyrene ved at de handler om bestemte steder, hendelser eller virkelige personer.

• litteratur
• roman
• novelle
• eventyr