Flaggermus er en gruppe av pattedyr. De er de eneste pattedyrene som kan fly.
Flaggermusa stormusøre (myotis myotis). Av Pasindhu Sandeepa/Shutterstock.
Begrenset gjenbruk
flaggermus
Nordflaggermus er den vanligste flaggermusen i Norge. Den finnes i hele Norge, unntatt i Finnmark. Den holder til i løvskog, blandingsskog og kulturlandskap. Den spiser mygg, knott og småfluer.
Beskrivelse
En forsker holder forsiktig en skjeggflaggermus i hånda. Det er lett å se bakbeina med de sprikende klørne. På vingen kan man også se kloen. Skjeggflaggermusen finnes i det meste av Europa. Den lever av å spise fluer, mygg, møll og små biller.
De fleste flaggermus er ganske små. Den minste arten, humleflaggermus, veier mellom 1,5 og 2 gram. De største artene, flygehunder, kan veie 1,5 kilo og har 1,6 meter lange vinger fra spiss til spiss. Den vanligste arten i Norge, nordflaggermus, veier 7–14 gram.
Vingene til flaggermus er bygget opp som armer med lange fingre. Det er hud mellom fingrene, armene, sidene på kroppen og bakbeina. Tommelen stikker ut av vingen som en lang klo. Den bruker flaggermusen til å klatre og henge seg fast med.
På kroppen har flaggermusen pels. Den er vanligvis grå eller brun.
Når flaggermus skal hvile, henger de seg opp ned etter klørne på bakbeina.
Levevis
Brilleflygehund er en stor type flaggermus. De har ikke ekkolokalisering slik som andre arter. Brilleflygehund kan danne store kolonier og henger opp ned i trær når de sover. De lever i Afrika og Asia og spiser frukt.
Flaggermus er aktive om natta og hviler om dagen. De fleste flaggermus gjemmer seg i grotter, sprekker i berg, under hustak eller inne i hule trær om dagen. Noen få arter lever alene, men de fleste lever i store grupper fra ti til hundre dyr, kalt kolonier. Noen kolonier kan bestå av flere millioner dyr.
Om natten flyr flaggermus ut fra gjemmestedet sitt for å finne mat. De fleste flaggermus spiser insekter. Noen flaggermus jakter på større dyr, som frosk, fisk, øgler eller mus. Noen lever mest av nektar, pollen eller frukt fra planter.
Formering
Flaggermus er drektige lenge, sammenlignet med andre pattedyr på samme størrelse. De får unger bare én gang i året. Det er oftest bare én unge, men noen arter får tvillinger. Ungen kan henge etter bakbeina fra den er nyfødt. De fleste unger blir hengende på soveplassen mens mora drar ut for å finne mat. Da kan de samle seg i grupper for å holde varmen. Flaggermus får melk fra mora til de selv kan fly.
Ekkolokalisering
Flaggermus har en spesiell måte å finne fram på, som kalles ekkolokalisering. De roper og lytter etter ekkoet. På den måten kan de oppdage store og små ting og hvor langt unna de er. Lyden flaggermus lager er høyere enn mennesker kan høre, og kalles ultralyd.
Ekkolokalisering gjør at flaggermus kan fly og fange insekter selv om det er helt mørkt. Ingen flaggermus er blinde, men de bruker ekkolokalisering mer enn synet.
