Foto av 1. mai-tog med røde faner og norske flagg. Forrest går to personer med et banner hvor det står «LO. Bergen by Arbeiderstyrt på ny!»

Fagforeningen LO i demonstrasjonstog 1. mai på Bryggen i Bergen.

Første mai-tog i Bergen
Av /NTB.

Første mai er arbeidernes dag. Det er en offentlig fridag i de fleste land, og mange bruker dagen til å demonstrere for arbeidernes rettigheter.

Over hele verden deltar folk i demonstrasjonstog og parader. Det arrangeres også konserter, forestillinger, sang og fester.

I Norge og mange andre land heises flagget på 1. mai.

Kampsaker

1. mai demonstrerer man blant annet for:

  • Like rettigheter
  • Høyere lønn
  • Bedre arbeidsforhold
  • Fred

Fra siste del av 1800-tallet kjempet arbeiderbevegelsen for at en arbeidsdag ikke skulle vare mer enn åtte timer. Dette fikk arbeiderne i USA og de fleste landene i Europa avtaler om mot slutten av første verdenskrig. I Norge kom det bestemmelser om åttetimers arbeidsdag i 1919.

Siden har arbeidere blant annet demonstrert for kvinners rettigheter, bedre arbeidsforhold for innvandrere, og fast arbeid.

Markering i Norge

Foto av trommekorps
Mange fagforeninger har eget korps eller kor som går i tog og opptrer på første mai. Fagforeningen for sykepleiere, Norsk sykepleierforbund, har et trommekorps.
Foto av trommekorps
Av /NTB.

Dagen er offisiell flaggdag i Norge. Mange starter dagen med flaggheising og første mai-frokost.

Sang og musikk er også en del av dagen. Den tradisjonelle sangen for arbeiderbevegelsen heter «Internasjonalen». Flere fagforeninger har egne korps eller kor.

Ulike land

Fot av en folkemengde. En person står på stylter eller noe annet som gjør at hen er dobbelt så høy som resten. Noen holder plakater, noen har flagg fra Ecuaor.
Omtrent 18 000 mennesker gikk i demonstrasjonstog i hovedstaden Quito i Ecuador 1. mai 2023.
Foto fra demonstrasjon i Quito
Av /NTB.

1. mai er i dag en offentlig fridag i de fleste land. Over 160 land markerer 1. mai.

Arbeiderbevegelsen i USA og mange land i Europa (også Norge) hadde demonstrasjoner 1. mai 1890. Russland, Brasil og Irland fulgte etter i 1891.

I 1894 flyttet USA og Canada arbeidernes dag til første mandag i september. De kaller den «Labor Day».

Kina begynte å markere 1. mai i 1920. India i 1927. Sør-Afrika så sent som i 1994.

Bakgrunn

1. mai 1886 var det en stor streik i Chicago i USA. Omtrent 200 000 arbeidere fra fabrikkene i byen streiket. De krevde at arbeidsdagen skulle vare i maks åtte timer.

Arbeiderne i Chicago demonstrerte i flere dager. 4. mai eksploderte en bombe der demonstrasjonen var. Flere politimenn ble drept. Politiet skjøt mot dem som streiket og drepte flere. Hendelsen blir kalt for Haymarket-tragedien.

I 1889 ble det bestemt at 1. mai skulle bli en dag for å minnes de som døde. I tillegg skulle det bli en internasjonal kampdag for arbeidernes rettigheter.

Året etter, i 1890, ble altså 1. mai markert som arbeidernes dag for første gang i USA og i Europa.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Nils Ivar Agøy
Professor i historie, Universitetet i Sørøst-Norge